Hopp til hovedteksten
Steinbit
Det er tre arter steinbit i norske farvann. Flekksteinbit og blåsteinbit finnes i hovedsak i våre nordlige strøk, mens gråsteinbit er utbredt langs hele norskekysten.
Utskriftsvennlig versjon

Steinbiten – villbassen med kraftige kjever

Sommerserien "Kystens skumleste": Det verserer mange historier om steinbiten, den humørsyke fisken med de kraftige kjevene. Lenge før jeg ble havforsker, var det det nettopp steinbiten som hadde hovedrollen i et av mine sterkeste barneminner.

”Ta den med håven” var den klare beskjeden fra min 12 år gamle fetter til min 2 år yngre søster der han stod om bord i jolla med fiskestanga i spenn. Min søster bøyde seg over ripen og ga klar beskjed: ”den tar jeg ikke”. Seks år gammel satt jeg i baugen og fulgte spent med på dramaet. Over kanten kom til slutt et dyr med voldsomt hode, store tenner og en åleliknende kropp som jeg betraktet som et sjømonster på 3-4 kilo. Den falt ned i fiskekassen, men ålte seg ut på et øyeblikk og flekket sine tenner. Min søster stakk aluminiumshåven mot den og den beit seg fast. Da den endelig slapp, var det store tannmerker i håven. Det var et underlig syn som kom innover Rasvåg på Hidra sommeren 1982. På ripa i baugen satt min søster og jeg med beina på tofta. Min fetter styrte båten der han satt oppå 4-hesteren. Vi fikk etter hvert vite at vi hadde fått vår første gråsteinbit.

Steinbiten – villbassen med kraftige kjever

Alf Ring Kleiven med et eksemplar av steinbiten.

Det er tre arter steinbit i norske farvann. Mens flekksteinbit og blåsteinbit i hovedsak er å finne i våre nordlige strøk, kan man få gråsteinbit langs hele norskekysten. Den er kjent for å være en skikkelig villbass når den kommer opp i en båt. Da er det greit å passe tærne. Men i sitt vante miljø på havbunnen er den en relativt fredelig fisk. En voksen steinbit har få eller ingen fiender, og dykkere kan fortelle at det er mulig å stryke en steinbit på ryggen uten at den reagerer.

Steinbitens føde består i hovedsak av kråkeboller,skjell, snegler og krabber. De kraftige kjevene og tennene brukes til å knuse maten. Flere studier argumenterer for at steinbiten kan være en viktig predator på kråkeboller og at en nedgang i steinbitbestanden kan føre til en økning i kråkeboller med påfølgende nedbeiting av tareskog. Det er ikke gjort direkte undersøkelser på steinbitens rolle i det norske økosystemet.

Steinbit

Det er dessverre begrenset kunnskap om steinbitbestanden i Skagerrak. Den lille kunnskapen vi har, kommer fra fiskeriene. I 2000 fisket norske fiskebåter under 15 meter 13 tonn steinbit, i 2013 ble det kun fisket 2 tonn. Om dette skyldes nedgang i bestand eller at fiskere sluttet å fiske etter den, er ukjent. Men det er nok liten tvil om at steinbitbestanden er på et relativt lavt nivå i Skagerrak. Steinbiten bruker 6-7 år før den blir kjønnsmoden. Dette er ganske lang tid i våre farvann, og jo senere en fisk blir kjønnsmoden, jo større risiko kan det være for overfiske.

Kunnskapen om fritidsfiskernes fangster er ikke-eksisterende. Men det er mange som bedriver et sportsfiske på steinbit. Dette er spesielt bra på forsommeren. Da kommer steinbiten gjerne på grunnere vann og er mer tilgjengelig. Bruk gjerne agn av sild eller sei og fisk langs bunnen med et tungt lodd. Når du kjenner at noe tar agnet, vent noen sekunder før du rykker til. Husk klepp, og vær forsiktig med fingre og tær når steinbiten endelig er om bord. 

Langs kysten i Skagerrak er vi mange som deler på en begrenset ressurs. Så ikke fisk mer enn det du trenger til eget forbruk. Det er ingen minstemål på steinbit. Men får du en liten fisk, er det godt for bestanden at den slippes ut igjen. Slik kan også kommende generasjoner få spennende opplevelser med steinbiten.

Fakta om gråsteinbit

Latinsk navn:  Anarhichas lupus
Familie: Anarhichadidae
Maks storleik: 125 cm og 20 kg
Levetid: 20–25 år
Leveområde: Barentshavet, Norskekysten og Nordsjøen
Hovudgyteområde: Nær kysten, i fjordar og vågar på 50–150 meters djup
Føde: Pigghudar (kråkebollar), muslingar, sniglar og krabbar

Gråsteinbit

Fakta om flekksteinbit

Latinsk namn:  Anarhichas minor
Familie: Anarhichadidae
Maks storleik: 180 cm og 26 kg
Levetid: 40 år
Leveområde: Barentshavet og spreidd sørover til Nordsjøen
Hovudgyteområde: Sørvestlege delen av Barentshavet på 300–400 meters djup
Føde: Pigghudar (kråkebollar og slangestjerner), sneglar og muslingar. Fisk som føde blir viktigare med auka alder.

Flekksteinbit

Fakta om blåsteinbit

Latinsk namn: Anarhichas denticulatus
Familie: Anarhichadidae
Maks storleik: 138 cm og 32 kg
Levetid: 16 år
Leveområde: Barentshavet og spreidd i Norskehavet
Hovudgyteområde: Langs kontinentalskråninga djupare enn 400 meter
Føde: Pigghudar og muslingar, også fisk

Blåsteinbit

Kontaktpersoner

Alf Ring Kleiven
938 71 639