Hopp til hovedteksten
HI-004698.jpg
Foto: Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Pigghå - den vanligste haiarten i Norge

Hvis noen skulle tro at det ikke finnes hai i Norge, tar de skikkelig feil. Det er faktisk registrert 17-18 forskjellige arter i våre farvann. Den aller vanligste er pigghå.

Mange forbinder haier med lumske ryggfinner som glir gjennom vannflaten, og tenker på historier om mennesker som blir angrepet mens de koser seg med et bad eller på et surfebrett i fjerne farvann, som Florida og Australia. Men haier finner vi også i norske farvann, gjerne nær kysten og våre egne badeplasser. Det er et titalls haiarter som er vanlige her hjemme, og den aller vanligste er pigghå med mange millioner individer svømmende rundt i Nordøst-Atlanteren.

 - Men det er likevel ingen grunn til bekymring. Disse opptil vel en meter lange fiskene spiser hovedsakelig andre fisker, slik som torsk og sild, og badeturister står ikke på menyen.

 Pigghå har en verdensomspennende utbredelse, men de man finner i Nordøst-Atlanteren regnes som en egen bestand. Den finnes fra Biscaya til Barentshavet, og merkeforsøk på slutten av 1950-tallet viste at bestanden vandret fra et sommerområde ved Skottland og et vinterområde i norske farvann. Tilsvarende merkeforsøk på 70-tallet viste en sørligere utbredelse med sommerområde sør i Nordsjøen og vinterområde ved Skottland. De senere år er fangsområdene igjen flyttet nordover og fiskere langs kysten av Sør- og Midt-Norge melder om store fangster. Vi vet ikke helt hvilken betydning våre farvann har for bestanden nå for tiden, men mye tyder på at den i stor grad føder ungene sine her.

MX0B1460.JPG
Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet

Fiskeri

Den nordøstatlantiske pigghåbestanden har utvilsomt vært svært stor og har gitt grunnlag for et verdifullt fiskeri i mer enn hundre år. Fisken ble inntil nylig mye brukt som matfisk i Storbritannia og Tyskland. I 40-årsperioden 1950–1990 ble det rapportert fangster som tilsvarer flere titalls millioner individer hvert år, men dette fisket var ikke bærekraftig. Gjennom hele denne tidsperioden ble bestanden gradvis redusert, og var i 1990 kun 20 % av størrelsen like etter andre verdenskrig. Etter dette har fisket avtatt betydelig, og særlig i de siste årene er det innført strenge reguleringer i de fleste land der den forekommer. Selv om vi ikke har noen tall på bestandsutviklingen i norske farvann, så er det derfor god grunn til å regne med at den er økende.

Pigghå danner imidlertid store stimer, og hvis man først får pigghå i fangstene er det lett for at det blir i store mengder. Dette kan være et problem både for bestanden og for fiskerne. Store fangster var gunstig for fiskerne da fisket var tillatt, men kan være et stort problem nå når man ikke lengre får lov til å drive et direkte fiske etter pigghå. Siden stimene består av samme kjønn og størrelse, så kan fangst av store stimer med gravide hunner gjør et tilsvarende stort innhugg i den fremtidige forekomsten av nyfødte yngel. Hunnene blir sent kjønnsmodne og føder bare et fåtall (7–15) levende unger etter at de har gått gravide i to år før de igjen starter med neste kull. Derfor er produksjonen lav og pigghå er i likhet med mange andre haiarter betraktet som spesielt sårbar for overbeskatning.

HI-004699.jpg
Foto: Havforskningsinstituttet


Likevel er pigghå et unntak blant haiartene ved å ha vist at den kan være i stand til å bygge seg opp igjen etter sterkt overfiske. Betydningen av et norsk pigghåfiske for slik gjenoppbygging er sterkt avhengig av hvilke deler av bestanden som beskattes. Havforskningsinstituttet samler derfor inn slik informasjon fra fiskere for å sikre en ansvarlig forvaltning av bestanden i fremtiden. Vi er også interessert i hjelp fra fritidsfiskere som kommer over denne arten og tar gjerne imot bilder og informasjon om fiskens lengde og hvor den ble fanget. Pass i så fall på fingre og hender, for tennene er skarpe og de kraftige piggene på ryggen er svakt giftige. Før den slippes ut igjen kan man også notere seg hvilket kjønn det er snakk om. Det er enkelt siden hannene er godt utstyrt med hele to parringsorganer. De finner man ved finnene bak på buken.

Fakta om pigghå

Latinsk navn: Squalus acanthias
Andre norske navn: hå, blankhå
Familie: Squalidae
Maks størrelse: 123 cm
Levetid: 25 år
Leveområde: Global utbredelse i tempererte områder på både nordlig og sørlig halvkule
Hovedgyteområde: Uavklart
Gytetidspunkt: Ungene fødes levende året rundt, men trolig med en topp om vinteren.
Føde: For en stor del dyreplankton, inkludert geléplankton i den pelagiske ungfiskfasen, og som voksen, sild, torskefisk, blekksprut, krepsdyr, o.a.
Særtrekk: Har en svakt giftig pigg foran hver av de to ryggfinnene. Disse kan benyttes til å anslå fiskens alder ved å telle antall kanter av emaljelag som legges til årlig.

Pigghå

Sommerserie: Kystens skumleste

Dette er en av artiklene i Havforskningsinstituttets sommerserie "Kystens skumleste". Serien er et samarbeid med Fædrelandsvennen.
Her finner du de andre artiklene i serien:

Nr. 1: Breiflabben - en glupsk delikatesse med stor appetitt 

Nr. 2: Håbrann, Nordsjøens hvileløse jeger

Nr. 3: Brennmaneten - giftig og vakker

Nr. 4: Pigghå - den vanligste haiarten i Norge

Nr. 5: Brugde - den vennlige kjempen

Nr. 6: Fjesing – verdt å passe seg for

Nr. 7: Steinbiten – villbassen med kraftige kjever

Nr. 8: Håkjerring - verdens største rovhai

Nr. 9: Kystens skumleste - mennesket

 


 

Kontaktpersoner

Ole Thomas Albert
996 26 002

Se også