Hopp til hovedteksten
Steinkobber
Tellingen gjennomføres så tidlig som mulig om morgenen når selene er litt mer avslappet. Disse steinkobbene hadde funnet roen på Gjesskjæra ved Jomfruland. 
Foto: Espen Solberg Nilsen, Telemarksavisa
Utskriftsvennlig versjon

Fant overraskende mye kystsel i Vestfold

Bestanden av kystsel i Vestfold er mer enn tredoblet på fem år. Det viser et ferskt telletokt som Havforskningsinstituttet har gjennomført langs deler av Skagerrak-kysten.

For å holde oversikt over kystselen (havert og steinkobbe) langs norskekysten telles de ulike bestandene hvert femte år. I år stod Vestfold og Telemark for tur i tillegg til indre Sognefjord og Nordfjord. Spesielt i Vestfold fikk forskerne seg en positiv overraskelse.

Tredobling i Vestfold

– Ved forrige telling i 2010 registrerte vi svært få steinkobber i Vestfold – i år var tallet oppe i 161 dyr. Det kan selvsagt skyldes at vi ikke fikk med oss alle dyrene i 2010, men mest trolig kommer oppgangen av at bestanden faktisk har vokst, sier forsker Arne Bjørge som ledet telletoktet. Han forteller at storparten av steinkobbene ble registrert i den ytre skjærgården i Tjøme kommune. På det avsidesliggende skjæret Tjømebåen ble det funnet så mange som 48 dyr.

Totalt regner forskerne med at det er litt over 7000 steinkobber langs norskekysten; tettheten er høyest i Sør-Trøndelag og Nordland. Normalt er mesteparten av kystselen langs Skagerrakkysten å finne i Østfold, som ved siste telling kunne oppvise en bestand på om lag 250 steinkobber. 

Uforstyrret av trafikk og bebyggelse

Steinkobbene telles i siste halvdel av august for da ligger de mye på land for hårfelling. Da tellingene fant sted i Telemark ble det registrert 170 steinkobber, de fleste i Jomfrulandsrenna mellom Jomfruland og fastlandet (Kragerø). Det er 126 flere enn ved sist telling.

For å trives må kystselen ha tilgang til noenlunde rolige landområder, men mange av dyrene i årets telling ble registrert i trafikkerte farvann og nær bebyggelse. 

– Dyrene her er tydeligvis vant med forstyrrelser, forklarer Bjørge, og legger til at god tilgang på mat nok kan forklare noe av fremgangen i kystselbestandene.    

Tellingen i Sogn og Fjordane

Tellingene i Sogn og Nordfjord ble ledet av forsker Kjell Tormod Nilssen. Han forteller at det ble registrert totalt 119 steinkobber i området Lustrafjorden, Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden og i Sognefjorden mellom Aurlandfjorden og Lustrafjorden.

I Nordfjordens sørlige områder ble det observert totalt 69 steinkobber; de fleste på nordsiden av Innvikfjorden, samt 10 dyr i Hyenfjorden.

I oktober blir resultatene fra telletoktet oversendt Fiskeridirektoratet. Direktoratet avgjør om det skal åpnes for jakt i de ulike områdene. Det er utarbeidet såkalte måltall for hver av bestandene, og det er kun når bestanden overstiger måltallet at det blir gitt grønt lys for seljakt.    

 

Fakta om steinkobbe

Latinsk navn: Phoca vitulina
Familie: Phocidae
Størrelse: Hanner: over 150 cm lange og 100 kg, hunnene opptil 150 cm og 80 kg
Alder ved kjønnsmodning: Ca. 4 år
Parringstid og ungekasting (fødsel): Juni–juli
Hårfelling: August–september
Levealder: Ca. 35 år
Leveområde: Langs kystene av det nordlige Stillehavet og Atlanterhavet. I Norge er det kolonier langs hele kysten og ved Forlandet på Svalbard. Arten oppholder seg helst på litt beskyttede lokaliteter i skjærgården (skjær og sandbanker som tørrlegges ved fjære sjø). Den er et utpreget flokkdyr.
Føde: Fisk, særlig sei, øyepål og sild. Enkeltindivider kan lære seg å hente mat i oppdrettsanlegg og svømmer opp i lakseelver.
Annet: Sprer torskekveis

Steinkobbe

Kontaktpersoner

Arne Bjørge
913 14 810