Hopp til hovedteksten
Basking_Shark-brugde-wikipediabilde.jpg
Foto: Wikipedia
Utskriftsvennlig versjon

Brugde - den vennlige kjempen

Å møte en brugde når du er ute og svømmer, er trolig et av de mest skremmende synene du kan få langs norskekysten. Men egentlig er det er bare å nyte synet. Den opptil 19 tonn tunge haifisken er faktisk helt ufarlig!
 

Brugden lever i nokså varme havområder og finnes både på sørlige og nordlige halvkule. De som er mye i båt langs norskekysten, kan ha vært så heldig å få se kjempefisken en gang. Den vokser langsomt, men kan bli mer enn 13 meter lang, og veie opptil 19 tonn! Den er dermed den nest største fiskearten på kloden, etter hvalhaien, som også er en planktonspisende bruskfisk. Det latinske navnet på brugde er Cetorhinus maximus. Navnet sier både noe om karakteristisk fasong (rhinos=nese) og størrelse (maximus=størst). Ceto (Keto) var en tidlig gudinne i gresk mytologi, og er også en betegnelse på sjømonster.

Selv om brugden er i slekt med haier, skater og andre bruskfisk har den ikke den fryktinngytende tanngarden til mange andre haier. Den lever av plankton som den filtrerer fra vannet, Siden brugden ofte opptrer i flokk og nær overflaten, kan kanskje snuter, ryggfinner og haler fra en flokk som bryter overflaten, ha gitt opphav til forestillinger om sjøormen. Det er også mye som tyder på at brugde har vært modell for noen av de ”sjømonstrene” som ofte fantes på tidlige sjøkart.  

Brugde
Foto: Havforskningsinstituttet

 
Brugden blir forholdsvis seint kjønnsmoden og har lav formeringsevne. Eggene ”ruges” ut inne i hunnen, og den føder opptil 6 unger som da har en stor plommesekk. Gjellebuene er svært lange, og strekker seg nesten rundt hele hodet. Gjellene fungerer både til å skaffe oksygen og mat, de danner fine spalter/gitter som siler de små byttedyrene fra vannet. Når brugden er på næringssøk svømmer den med den store munnen vidåpen. Brugdens lever kan utgjøre opptil 25 % av kroppsvekten, og både olje fra leveren og senere haifinnene har vært verdifulle. Siden den vanligvis svømmer svært langsomt (mellom 3-4 km/t), har den tidlig vært utnyttet som ressurs. Siden den er lett fangbar, og har lav formeringsevne, har den blitt overbeskattet gjentatte ganger i historien.

Vi har skriftlige kilder som forteller om brugdefiske fra Sunnhordland og Hordaland fra 1770-tallet, og på 1960-1970-tallet var det et brugdefiske i Oslofjorden og på Sørlandet. I dette fiskeriet ble arten sterkt nedfisket. I dag er brugden regnet som sårbar og det drives ikke kommersielt fiske etter den. Selv om den er en hai og kan bli svært stor, er den fullstendig harmløs for mennesker. Om en er så heldig å komme i nærheten av en brugde er det bare å nyte synet av den langsomme elegansen til denne kjempen.

 

Sommerserie: Kystens skumleste

Dette er en av artiklene i Havforskningsinstituttets sommerserie "Kystens skumleste". Serien er et samarbeid med Fædrelandsvennen.
Her finner du de andre artiklene i serien:

Nr. 1: Breiflabben - en glupsk delikatesse med stor appetitt 

Nr. 2: Håbrann, Nordsjøens hvileløse jeger

Nr. 3: Brennmaneten - giftig og vakker

Nr. 4: Pigghå - den vanligste haiarten i Norge

Nr. 5: Brugde - den vennlige kjempen

Nr. 6: Fjesing – verdt å passe seg for

Nr. 7: Steinbiten – villbassen med kraftige kjever

Nr. 8: Håkjerring - verdens største rovhai

Nr. 9: Kystens skumleste - mennesket

 


 

Kontaktpersoner

Anders Jelmert
470 26 565