Hopp til hovedteksten
Sjøpølsen Psolus
Som mange dyr i havet likner sjøpølsen Psolus med sine tentakler mer på blomster enn dyr. På steinen på bildet kan du se fire individer.
Utskriftsvennlig versjon

På bunnen av Sognefjorden, verdens dypeste fjord

Sist helg var forskere fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Umeå universitet på kartleggingstokt med FF Håkon Mosby i Sognefjorden. Oppdraget var å dokumentere naturtyper fra ytterst til innerst i fjorden med video som del av et samarbeidsprosjekt finansiert av Artsdatabanken.

Torsdag kveld startet kartleggingen i kupert terreng ytterst i Sognesjøen som er porten inn til selve Sognefjorden. Herfra gikk turen videre til det bratte terskelområdet i fjordens munning utenfor Losenosen. Etter å ha filmet i dette bratt skrånende området, senket vi videoriggen Chimaera ned på 1200 meters dyp i de ytre delene av Sognefjordens dype basseng. Lørdag natt ble kartleggingen avsluttet på 900 meters dyp i de indre delene av Sognefjordbassenget.




I ytre Sognesjøen fant vi en stor ansamling av taskekrabbe (Cancer pagurus) som tilsynelatende overvintrer her på rundt 500 meters dyp i store grupper.

Taskekrabbe i Sognefjorden

Overvintrende krabber på dypt vann i Sognesjøen.

I terskelen inn til Sognesjøen var de bratte fjellpartiene fullsatt med sjøpølsen Psolus squamata. Her strømmer dypvannet inn over den skrånende fjellbunnen og sjøpølsene fanger partikler i det forbipasserende vannet.

Sjøpølsen Psolus squamata

Terskelen ned mot dypet i Sognefjorden er tett besatt med sjøpølsen Psolus squamata som fanger mat med tentaklene i det forbipasserende vannet.

På mudderbunnen i ytre deler av det 1200 meter dype fjordbasenget var bunnen tett besatt med den sjeldne og vakre Hymenodiscus-sjøstjernen. Antall armer og størrelse tyder på at det dreier seg om arten Hymenodiscus coronata.

Sjøstjernen Hymenodiscus

Tett forekomst av sjøstjernen Hymenodiscus på 1200 meters dyp i Sognefjorden.

Sjøstjernen Hymenodiscus

Nærbilde av den vakre sjøstjernen Hymenodiscus.

Mellom sjøstjernene krøp mange eksemplarer av trollhummer (Munida tenuimana) som også graver huler i bunnen, og den lyse sjøpølsen Bathyplotes natans.

Sjøkrepsen Munida tenuimana og sjøpølsen Bathyplotes natans

Sjøkrepsen Munida tenuimana og sjøpølsen Bathyplotes natans er karakteristiske arter for de dypere delene av Sognefjorden.

Sjøpølsen Bathyplotes

Sjøpølsen Bathyplotes natans er vakker med sine flotte horn der den glir fram på bunnen og spiser mudder. Men når man får den på dekk i en trål likner den en formløs klyse.

Sjøkrepsen Munida

Munida tenuimana er en vanlig trollhummer i Sognefjorden.

Sjøkrepsen Munida

Sjøkrepsen Munida.

Alle disse dyrene er dyphavsorganismer som i Sognefjorden finnes langt inne mellom høye fjell. I indre deler av Sognefjorden blir artene færre og bunnen får et stort innslag av blader og grener fra land. Sjøpølsen Mesothuria intestinalis, som alltid kamuflerer seg med det som finnes for hånden, er normalt dekket med lyse skjellrester når man finner den langt til havs, men innerst i fjorden har den et dekke av gamle blader.

Sjøpølsen Mesothuria intestinalis

Sjøpølsen Mesothuria intestinalis kamuflerer seg med blader innerst i Sognefjorden.

 Krokbærende pølseorm (Maxmuelleria faex)

Maxmuelleria faex er en snodig organisme. Den hører til gruppen som er kalt for krokbærende pølseormer på norsk og skedmaskar på svensk.