Hopp til hovedteksten
Tareskog
Utskriftsvennlig versjon

Matproduksjon med klimaløsninger i norske fjorder

Norge har en av verdens lengste kystlinjer og er viden kjent for sitt fjordlandskap. I fremtiden kan det være nettopp her at en del av klimaproblemene løses. CO2 kan lagres i tareskog og fjordbunnen, og med noen grep kan vi øke produskjonen av både blåskjell og tare.

Økende CO2-utslippp og et voksende behov for mat er sentrale problemstillinger i FNs nylig fremlagte klimarapport. Det slås fast at klimaendringene vil ha en negativ effekt på verdens matproduksjon, samtidig som befolkningen fortsetter å vokse.  

Mer mat, mindre CO2

– Vi må produsere mer mat, men det må skje med et svakere karbonavtrykk enn det vi etterlater oss i dag. I fjordene våre er det mulig å klare dette, sier forsker Sissel Andersen, som er redaktør for rapporten ”Karbonfangst og matproduksjon i fjorder", nylig utgitt av Havforskningsinstituttet.
I rapporten er karbonbudsjettet for fjorder og to tiltak utredet. Det ene tiltaket handler om såkalt kontrollert oppstrømming. Næringsrikt, dypere vann løftes opp i lyset hvor planteplanktonet befinner seg. Planktonet blomstrer og gir gode beiteforhold og bedre vekst hos arter lavere i næringskjeden som for eksempel blåskjell. Slik oppstrømming har også potensial for lagring av CO2.

Lagrer CO2 i fjordbunnen

I fjorder med kontrollert oppstrømming kan det dyrkes tre til fire ganger mer blåskjell enn i upåvirkede områder. Lysefjorden i Rogaland er spesielt egnet til oppstrømming. På et kartlagt areal på 4400 kvadratkilometer kan det produseres mellom to og tre millioner tonn blåskjell. Totalt sett i Norge i dag dyrkes det vel 1000 tonn blåskjell.
 

– Med utgangspunkt i et egnet areal for oppstrømning på 2000 kvadratkilometer kan vi også øke lagringen av CO2 med 0,58 millioner tonn på bunnen av fjordene våre. Dette utgjør seks prosent av alle utslipp fra veitrafikk eller 1,1 prosent av Norges netto utslipp av klimagasser, opplyser Øivind Strand, som er ansvarlig for den delen av rapporten som omhandler kontrollert oppstrømming.  

Få tareskogen tilbake

Det andre tiltaket tar for seg gjenoppbygging av den nedbeitede tareskogen utenfor kysten av Nord-Norge. Det undersøkes også om det er mulig å etablere flytende tareanlegg der bunnforholdene ikke tillater naturlig tareskog. Gjenvekst av tareskogen utenfor Nord-Norge kan gjøre landsdelen klimanøytral i ett år, forteller Hans Kristian Strand.

– Klimanøytraliteten er et engangsgode, men gjenveksten gir også mer av den fornybare ressursen som tare jo er. I tillegg gir tareskogen skjul og gode matmuligheter blant annet for kysttorsken. Mer tareskog kan bidra til å styrke kysttorsken, som har ligget på et historisk lavmål i mange år.