Hopp til hovedteksten
Effektive utslippsløsninger
Nye effektive utslippsløsninger er nå utviklet ved Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Kan se slutten på et luksusproblem

Snurrevad er på kort tid blitt et effektivt redskap til å fange torsk. Kanskje litt for effektivt. Nå har forskere ved Havforskningsinstituttet utviklet løsninger som gir fiskerne mulighet til å forhåndsbestemme hvor stor fangst de vil ha, og laget anretninger som slipper ut overflødig fisk uten å stresse den.

Snurrevaden har gjennomgått en rivende utvikling, både med hensyn til størrelse, konstruksjon og instrumentering. Kombinasjonen av høy effektivitet og høy tilgjengelighet av torsk skaper imidlertid utfordringer i forhold til mottaks- og produksjonskapasitet, noe som kan gå ut over kvaliteten når fisk blir liggende lenge før prosessering.De siste årene med til tider enorm tilgjengelighet av torsk, har denne problemstillingen bare blitt enda større. Virkemidlene man har til rådighet gjennom fangstprosess (for eksempel liten åpning på tau, kort tauetid) eller områdeunnvikelse, blir ofte utilstrekkelig for å unngå for store hal. På få minutter kan man i dag få hal på flere titalls tonn, noe som er utfordrende for de fleste snurrevadfartøy. For de mindre fartøyene kan store hal også utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Gjennomføring

Havforskningsinstituttet gjennomfører nå et prosjekt med støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond der vi tester ut fangstkontroll i snurrevad ved hjelp av ulike innretninger i selve snurrevadnota. Hittil har vi gjennomført tre tokt på kommersielle fartøyer og gjort utprøving av teknologi i strømmingstank. Forsøkene om bord på fiskefartøy gikk i all hovedsak ut på å teste ulike varianter av utslippsløsninger i forlengelsen foran sekken i snurrevadnoten.

Snurrevad

Store fangster gir tidvis store utfordringer for snurrevadflåten.

Resultater

På snurrevadfartøyet ”Fugløyhav”, som var innleid til et forskningstokt på Finnmarkskysten i mars i år, oppnådde vi svært lovende resultater.

Figur stort hal

Figur som viser problem med stort hal og løsningen.


De ulike systemene for fangstbegrensning som ble prøvd ut, ga alle gode resultater i å begrense fangstmengde. Gjennom 16 hal ble det oppnådd kontrollerte fangster der utslipp av store mengder torsk ble dokumentert ved hjelp av videoobservasjoner. Ønsket fangstmengde på enten 4 eller 8 tonn med ca. 1 tonns nøyaktighet ble enkelt oppnådd ved å variere størrelse på sekken bak fiskelåsen.

De forskjellige innretningene hadde ulike fordeler og ulemper. Det viste seg for eksempel at dersom utslippshullet står åpent gjennom hele fangstprosessen, vil fisk svømme ut før ønsket fangstmengde er oppnådd. I begynnelsen av tauingen er det derfor en fordel å ha et hull som er lukket, så lenge fiskemengden ikke er ”problematisk”. Under haling av en snurrevad uten utslipp, vil maskene i forkant av sekken spiles ut etter hvert som sekken fylles opp. For å utnytte dette kom vi frem til en funksjonell løsning med to lange og trange åpninger som er kun tynne spalter når det er lite fisk i sekken. Når sekken fylles opp, utvides spaltene til to store hull hvor fisken fritt kan svømme ut.

Overflødig fisk svømmer rolig ut uten synlige anstrengelser, orienterer seg og svømmer rolig ned mot bunn. Snurrevad er det foretrukne redskap til levendefangst, med lite svømmestress og lite omfang av skader, og således er det grunn til å tro at fisk som slippes ut har høyt overlevelsespotensial. Dette er imidlertid basert på antagelser og bør undersøkes nærmere. Herunder er det viktig å velge den utslippsmekanismen som slipper ut fisk nærmest fangstdypet og helst før svømmeblærepunktering.

I snurrevad er det vanlig at en mindre andel av torsken har overskuddsgass i bukhulen etter svømmeblærepunktering. Den flyter da med buken i været når sekken kommer til overflaten, og har liten sjanse til å dykke. For at ”flytere” ikke passivt skal flyte ut av sekken og tapes i overflaten, ble det lagt inn en énveisventil (fiskelås) bak utslippshullene for å holde igjen fisk i sekken. Denne fiskelåsen er en enkel nettsylinder inne i sekkeforlengelsen. Den virker motsatt av utslippshullene, dvs. når det er lite fisk i sekken, er den åpen, men når sekken spiles ut, strammes tau som ”snører inn” nettsylinderen og hindrer tilbakeslag av fisk i overflaten.

Fiskelås

Fiskelås

Videre arbeid

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet v/Utviklingsseksjonen arbeider nå målrettet for å ferdigstille dokumentasjon av beste nåværende metode med tanke på mulige dispensasjoner for å prøve ut nyvinningene på snurrevadfartøy i kommersielt fiske.

Bjørn Totland og Jostein Saltskår

Bjørn Totland og Jostein Saltskår med videorigg

Arbeidet anses som svært viktig av en samlet næring og forvaltning. I tillegg til å løse umiddelbare kvalitetsutfordringer ved store hal, vil fangstkontroll også være til stor hjelp under levendefangst, der viktighet av halstørrelse i forhold til overlevelse og restitusjonskapasitet er avgjørende. Havforskningsinstituttet vil i tiden fremover prioritere dette arbeidet, og allerede i løpet av våren vil nye tokt i samarbeid med Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur ved NOFIMA bli gjennomført for å skaffe til veie ytterligere dokumentasjon.