Hopp til hovedteksten
Grønngylt
Foto: Espen Bierud
Utskriftsvennlig versjon

Innvandret da havet krympet

Etter siste istid for rundt 10 000 år siden var deler av Nordsjøen tørt land (Doggerland). Ved at havet krympet, ble det mye kortere fra kyst til kyst. En ny vitenskapelig publikasjon peker på at dette åpnet trolig et «vindu» for enkelte arter av kystfisk til å flytte nordover. Avstanden mellom den nordlige delen av Storbritannia og Norge var i denne perioden mye kortere og havbunnen hadde både riktig dybde og riktige bunnforhold, nemlig hardbunn.

Forskere har lenge lurt på hvordan fisk som trives og lever sine liv helt inne ved kysten, klarer å krysse hav. En ny vitenskapelig publikasjon fra Havforskningsinstituttet viser nå hvordan noen av disse artene kan ha migrert nordover fra Storbritannia til Norge. Ett av fiskeslagene som kan ha brukt denne muligheten til å krysse havet, er grønngylt. Den lever langs kysten og svømmer sjelden eller aldri ut i havet. Den bygger reder på hardbunn og passer på eggene til de klekker. Arten har også kortvarige larvestadier (2-3 uker), som gjør det lite sannsynlig at larver skal ha drevet over havområder som Nordsjøen. I dag er det tidligere Doggerland et havområde (Nordsjøen) med rundt 50 meters dyp, og bunnen er hovedsakelig av sand, som er umulig å bygge reder på. Sammen med  Norskerenna, blir det i dag for langt og dypt for grønngylten å svømme over.

Genforskning
Foto: Espen Bierud

Genforskning

Forskerne har brukt DNA-analyser til å vise at det var trolig en begrenset mengde fisk som klarte å spre seg fra Storbritannia til Norge. Analysene indikerer at migrasjonen nok ikke var enkelt heller den gang, men likevel mulig. Klimaendringene var ingen garanti for besøk av varmekjære arter fra sør. Det må også tas med i betrakting de fysiske hindringer og egenskapene til fiskeslagene. Etter dette «historiske vinduet» var lukket, viser resultatene at trolig ingen spredning har funnet sted. Med andre ord tyder det på at grønngylt i Storbritannia og i Norge ikke har hatt kontakt på mange tusen år. I eksperimentet ble det gjort genanalyser på over tusen grønngylt fra rundt Nordsjøen og sydover til Portugal.
 
Den vitenskapelige artikkelen som i sommer ble utgitt av det kjente vitenskapelige tidsskriftet PLOS-ONE, er skrevet av seks forskere, hvorav fire til daglig har tilholdssted på Forskningsstasjonen Flødevigen. De fire er Halvor Knutsen, Per Erik Jorde, Enrice Blanco Gonzales og Jon Albretsen, i tillegg til to forskere fra Portugal (ISPA). Publikasjonen kan leses i sin helhet ved å klikke her.

SFF

Nå håper forskergruppen at denne publikasjonen, sammen med mange andre, skal være byggesteiner i kampen for å få til et "Senter for fremragende forskning" på Havforskningsinstituttet.

Fakta om leppefisk

Latinsk navn: Labrus bergylta (berggylt), Ctenolabrus rupestris (bergnebb), Labrus mixtus (blåstål og rødnebb), Centrolabrus exoletus (grasgylt), symphodus melops (grøngylt)
Familie: Labridae (piggfinnefiskfamilien)
Leveområde: Varmekjære fisker som er mest tallrike på Skagerrakkysten og på Vestlandet, men noen går nordover til Lofoten. Leppefiskene er knyttet til kysten og finnes gjerne i tang og tareskog, der noen av artene bygger reir der eggene blir lagt.
Føde: Rovfisk som helst lever av bunnlevende virvelløse dyr. Mange, bl.a. bergnebb, grønngylt og berggylt er kjent som pusserfisk, dvs. de renser andre fisk for ektoparasitter. De blir derfor utnyttet i lakseoppdrett for å bekjempe lakselus.
Særtrekk: Mange arter skifter kjønn, av og til også utseende. De er først hunner, blir hanner når de er gamle (f.eks. rødnebb og blåstål).

Leppefisk

Kontaktpersoner

Halvor Knutsen
924 09 667
Espen Bierud
915 91 489