Hopp til hovedteksten
Tral_pa_veg_inn_fra_3._dekk_nett.jpg
Havforskerne vurderer om de må justere måten de samler inn data på.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Må ta mer hensyn til usikkerhet

– Vi havforskere må ta mer hensyn til usikkerhet når vi skal gi kvoteråd, sier lederen for Havforskningsinstituttets Barentshavprogram, Knut Sunnanå.
Pinro-direktør Jurij Lepesevitsj sier klimaendringene er med på å øke usikkerheten.

Russiske og norske havforskere har nettopp gjennomført det 16. norsk-russiske havforskersymposiet, denne gangen i OL-byen Sotsji ved Svartehavet. Forskerne kom fra Havforskningsinstituttet i Norge og de to russiske havforskningsinstituttene Pinro (Mumansk) og Vniro (Moskva). Denne gangen diskuterte de sin egen metodebruk i forbindelse med innsamling av data, data som i neste omgang danner grunnlag for bestandsvurderinger og dermed kvoteråd til dem som skal bestemme hvor mye som kan fiskes.

Usikkerheten bør formaliseres

Sunnanå og Lepesevitsj sier det alltid knytter seg usikkerhet til det å måle og vurdere størrelsen på fiskebestander.
– Det kan hende at vi i større grad enn i dag bør formalisere denne usikkerheten når vi gir kvoteråd, sier Sunnanå.
Han legger til at det blir en stor utfordring, både for forskere og forvaltere, og at dette er noe som bør inngå i utdanningsløpet til havforskerne.
– Dette betyr ikke at kvoterådene blir dårligere, men på sikt kan det føre til mer stabile kvoter, sier han.

Større område – mer usikkerhet

Det ligger allerede en del usikkerhet i dataene som forskerne baserer rådene sine på i dag, både fra forskningstoktene og ikke minst i fangststatistikken.
– Det kan hende vi må justere datainnsamlinga på toktene våre, og vi er allerede i gang med viktig arbeid for å analysere toktvirksomheten vår, sier Sunnanå.
På toppen av det hele har klimaendringene ført til at havforskerne må dekke større områder enn tidligere fordi isen har trukket seg tilbake.
– De gamle toktlinjene våre dekte ikke disse områdene. Dermed får vi et problem som må løses når vi må gjennomføre tokt i nye områder samtidig som vi ønsker å opprettholde tidsseriene vi allerede har, sier Pinro-direktør Jurij Lepesevitsj.
Det er noe som sjølsagt kan løses med mer penger og flere forskere, men verken Sunnanå eller Lepesevitsj regner med at Havforskningsinstituttet eller Pinro kan vente seg merkbare økninger i bevilgningene i årene som kommer.

 

Verdensledende_nett.jpg

Pinro-direktør Jurij Lepesevitsj (t.v.) sier russiske og norske havforskere har bidratt til at forvaltninga av fiskeressursene i Barentshavet er verdensledende. Lederen for Barentshav-programmet til Havforskningsinstituttet, Knut Sunnanå, sier havforskerne må ta mer hensyn til usikkerhet når de skal gi kvoteråd.

Foto: Gunnar Sætra

Verdensledende

Begge havforskerne understreker at det å ta større hensyn til usikkerhet ikke er det samme som å si at rådgivninga norske og russiske havforskere har gjort til nå ikke har vært god nok.
– Norge og Russland har et fornuftig havforskningssamarbeid hvor vi undersøker hver vår del av Barentshavet, blant annet i forbindelse med det store økosystemtoktet om høsten. Vi har også god datautveksling og dermed slipper vi å gjøre dobbeltarbeid. Det har også bidratt til at forvaltninga av fiskeressursene i Barentshavet er verdensledende, sier Lepesevitsj.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Knut Sunnanå
900 84 699