Hopp til hovedteksten
Makrellyngel_Dima_nett.jpg
I år har makrellyngelen kommest seg så langt som til 40 grader øst.
Foto: Dmitrij Prozorkevitsj/Pinro
Utskriftsvennlig versjon

Fant makrellyngel lenger øst enn før

I år er det observert makrellyngel lenger øst i Barentshavet enn noen gang tidligere. Under årets økosystemtokt er det også observert mer makrellyngel enn på lenge, skriver havforsker Elena Eriksen i denne toktdagboka.

Mesteparten av makrellyngelen ble funnet nord for Finnmark, og observasjonene går så langt øst som til 40° Ø. Mer varmt atlantisk vann er den mest sannsynlige årsaken til at vi har observert makrellyngel såpass langt inne i Barentshavet.

Mackerel_2013.jpg

Mesteparten av makrellyngelen ble funnet nord for Finnmark, og observasjonene går sa langt øst som til 40° Ø.

Siste fase

Økosystemtoktet er inne i sin siste fase og går inn i et veldig spennende område: øst for Svalbard. De siste årene har det vært store endringer i dette området, varmere vann, økt planktonproduksjon, og flere fiskearter har utvidet utbredelsesområdet sitt nordover.

Så langt har økosystemtoktet dekket den sentrale delen av Barentshavet som er et viktig yngelområde - og de sørlige og østlige delene. De er viktig for polartorsk og snøkrabbe. Også områdene vest og nord for Svalbard er dekket, blant annet det biologiske mangfoldet i kontinentalkråninga. Det er også et viktig område for blåkveita. 

Årets økosystemtokt har samlet data fra flere økosystemkomponenter, blant annet plankton, fisk, bentos, sjøpattedyr til sjøfugl, samt hydrografiske parametre (temperatur, saltholdighet, oksygeninhold osv.). Det har vært store endringer i Barentshavet de siste årene, og årets tokt har avdekket enda flere endringer, blant annet endringer i utbredelsen til maneter, samt torske- og makrellyngel, reker og snøkrabbe. I tillegg er det registrert innstrømning av kaldt vann gjennom Karaporten.

Høye temperaturer

Dmitrij Prozorkevitsj er toktleder på det russiske forskningsfartøyet ”Vilnjus”. Det er ferdig med å dekke den sørøstlige delen av Barentshavet. Prozorkevitsj forteller at de har observert høye vanntemperaturer i overflaten, og ved enkelte stasjoner har det vært mye som 13°С, mens det er litt lavere temperaturer dypere i vannsøylen. For første gang har det kalde vannet fra Karahavet blitt observert i den østlige delen av Barentshavet i august. Endringene i vanntemperaturene vil i ulik grad føre til endringer i utbredelsen av ulike arter. Prozorkevitsj har utført en foreløpig oppsummering fra toktet. Den viser at snøkrabben utvider utbredelsesområdet sitt mot vest, og at tallet på store krabber øker, mens antallet yngel går tilbake. Det er også observert gyteklar og noe utgytt lodde i Petsjorahavet, samt en del 1 – 1,5 måneder gammel lodde. Det tyder på at det har vært sommergyting i området.

Biomassen av brennmaneter har økt, og de største konsentrasjonene har en mer østlig utbredelse enn før. Manetene ble fanget på de fleste pelagiske stasjonene, og fangstene varierte fra noen få kilo til flere hundre.

Maneter_2013.jpg

Utbredelsen av maneter i august – september i Barentshavet. Foreløpig resultater viser at biomasseindeksen er omtrent halvparten av det som ble funnet i rekordåret 2001 (ca. fem millioner tonn).

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781