Hopp til hovedteksten
Crinoide på svamp
Sjøliljen til venstre i bildet kommer opp i vannstrømmene ved hjelp av det underlaget som den svampen byr på. Både sjøliljene og svampene lever av å filtrere ut partikler, men svampene skiller seg ut ved at de filtrerer ut svært små partikler.
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

På dypet ved Mørebankene

Toktdagbok: Den siste biten av Mørebankenes bunnområder er nå kartlagt etter to ukers innsats om bord på forskningsskipet G.O. Sars. Et variert dyreliv med både raslandskap og sletteland er videofilmet og tatt prøver. Kursen legges nå til havområdene utenfor kystlinjen fra Kristiansund til Haltenbanken.

Også den andre delen av MAREANOs høsttokt har bidratt med spennende oppdagelser. Mens geologene fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) har fattet stor interesse for rasområder i den ganske bratte og dype eggakanten utenfor Mørebankene, har biologene fra Havforskningsinstituttet latt seg fasinere av dyphavets skoger av "stilkblomster" (hydroiden Corymorpha) samt bunnområder der ulike svamper dominerer. Rasområdenes harde og kompakte sedimenter danner festepunkter for dyr som liker seg best på fjellgrunn, slik vi ser det for slangestjernen medusahodet i bildet nedenfor.

Til sammen gir MAREANO-funnene oss kunnskap om hvilke biotoper og naturtyper som finnes på og ved bl.a. Mørebankene, der silda har sitt viktigste gyteområde. Imidlertid ville ikke dette vært mulig å få til uten Kartverkets innsats, som på forhånd har sørget for dybde- og terrengkartlegging av de undersøkte havområdene ved hjelp av avanserte data- og instrumenttjenester. Samtidig med det pågående geologisk-biologiske toktet ved Mørebankene, dybdemåler Kartverket Haltenbanken slik at området er klart for nærmere undersøkelser til neste år.

Børstemark med hus og dør

MAREANO gjorde en sjelden feltobservasjon av hvordan en børstemark, som tilhører familien Serpulidae, lynkjapt trekker seg inn i rørhuset sitt, lukker og ”låser døra” betryggende etter seg når farer truer. Marken er noen cm lang og filtrerer mat fra bunnvannet ved hjelp av den iøynefallende kronen som den ubeskjedent viste frem da vi landet videoriggen etter å ha kjørt en 700 meter lang videolinje. I bildet nedenfor sees kronen og en liten rund tallerkenlignende gjenstand foran kronen - døra.

Børstemark med fangstkrone
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Børstemark i dyregruppen Serpulidae med fangstkrone.

Børstemark med
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Den samme børstemarken som på bildet over, nå har den trukket fangskronen inn i røret og "lukket døren".

Bunnstrømmer veltet videoriggen

Til tross for spennende naturobservasjoner syntes vi nok den mest dramatiske hendelsen oppsto da videoriggen veltet på grunn av sterke bunnstrømmer oppover langs eggakanten. Heldigvis fikk operatørene våre riggen på rett kjøl igjen etter noen nervepirrende minutter uten skader på instrumentene. Dette var et tydelig bevis på at bunnstrømmene ofte er sterke langs bunnen oppover og langs sokkelskråningene. Til ulempe for oss denne gangen, men svært fordelaktig for mange dyregrupper som får maten brakt frem til munnen bokstavelig talt.

Hvordan finne mat på 1 000 m dyp?

Dyrelivet på den grunne sokkelen har vanligvis større artsmangfold enn dyresamfunnene på 1000 meters dyp der man finner arter som er tilpasset et liv der det er langt mellom matbitene. Mange dyregrupper filtrerer små matpartikler som over lang tid har falt ned fra havoverflaten og til bunnen. Et eksempel er sjøliljene, som finner mest mat på forhøyninger i terrenget der de bruker armene til å fange matpartikler fra vannet.

I figuren nedenfor har en sjølilje funnet "fotfeste" på en svamp. Svampene danner ofte kunstig underlag for dyr som må opp i høyden for å finne god strøm som fører matpartikler med seg. Svampene utfyller sjøliljen ved at de filtrerer ut partikler på størrelse med bakterier, mens sjøliljene filtrerer ut større partikler. Slik har naturen selv funnet en metode for å bringe mat ned i bunnsedimentene – via svamp og andre filtrerende arter til andre dyr som lever i bunnmudderet.

Kart
Foto: MAREANO

MAREANOs prøvepunkter (stasjoner) ved Mørebankene under årets høsttokt.

Vil du vite mer?

Dersom du vil vite mer om resultatene fra bunnkartleggingen som gjøres i MAREANO-prosjektet kan du delta på konferansen som arrangeres 1. november. Se programmet og meld deg på her.

Kontaktpersoner

Børge Holte
916 30 856
Beate Hoddevik
908 21 630