Hopp til hovedteksten
Torskeyngel_lite.jpg
Torskeyngel.
Utskriftsvennlig versjon

Mye torskeyngel i Barentshavet, middels med loddeyngel

Høstens økosystemtokt i Barentshavet er avsluttet og viser at det er god torskerekruttering og at lodderekrutteringen ligger litt over gjennomsnittet, skriver havforsker Elena Eriksen i denne oppsummeringa.

I 2004 og 2005 var torskeårsklassene på middels nivå som 0-gruppe (årsyngel). De kom inn i den fiskbare bestanden som treåringer. De siste årene har det vært lavt fiskepress på torsken. Samtidig har beiteområdet økt, og til sammen har dette bidratt til mer enn en fordobling av torskebestanden – fra 1,6 millioner tonn i 2006 til 3,4 millioner tonn i 2012. Siden 2008 har det kun vært sterke årsklasser av torsk, og 2011-årsklassen var rekordstor.

Mest sentralt i Barentshavet

Under årets tokt har vi observert torskeyngel over hele havet, og de største konsentrasjonene er registrert i den sentrale delen av Barentshavet.

Torskeyngelen har stått langt mot nord i år, og under toktet har vi ikke registrert ytterkantene for utbredelsen. Det er fordi det russiske fartøyet ”Vilnius” hadde begrenset tid til disposisjon. Årets torskerekruttering er på omtrent 90 milliarder individer og kan betegnes som sterk.

Cod_2013.jpg

Under årets tokt har vi observert torskeyngel over hele havet, og de største konsentrasjonene med torskeyngel er registrert i den sentrale delen av Barentshavet.

Det meste av torskeynglen var mellom på fem og åtte centimeter, med en gjennomsnittslengde på 7,2 cm. Det er kortere enn i de siste tre årene, men er på samme nivå som langtidsmiddelet. Det tyder på at yngelen kanskje har hatt dårlig tilgang på mat, eller at vanntemperaturen har vært for høy.

Den beregnete biomassen med torskeyngel er på vel 640.000 tonn, og det er halvparten av mengden i 2012 og omtrent på langtidsmiddelet. Den lave biomassen skyldes at den individuelle vekta til torskeyngelen er mindre enn i fjor.

Figure_2.jpg

Årets torskerekruttering er på omtrent 90 milliarder individer og kan betegnes som sterk.

 

Lodde

Siden 2006 har det vært god rekruttering for lodda, og fjorårets mengdeindeks var rekordhøy. I år er lodderekrutteringen på middels nivå, og loddeyngelen ble observert over store områder i Barentshavet. Toktet har ikke registrert utbredelsesgrensen for loddeyngelen heller, fordi den står langt mot nord, og fordi det var begrenset tid for det russiske fartøyet ”Vilnius”. Årets lodderekruttering er på ca. 95 milliarder individer og beregnes som middels.

Capelin_2013.jpg

Loddeyngelen ble observert over store områder i Barentshavet.

Det meste av loddeyngelen var mellom tre og seks centimeter lang, med en gjennomsnittslengde på 4,8 cm. Det er kortere enn langtidsmiddelet. Det ble funnet små (1,5 – 3 cm) loddeyngel i den sørlige delen av Barentshavet, noe som tyder på sommergyting i området. Andel av sommergytere i den modne bestanden er ukjent og lite studert i løpet av de siste årene.

Beregnet biomasse med loddeyngel er omtrent 151.000 tonn, og det er mindre enn i 2011 og 2012, men omtrent som langtidsmiddelet. Den middels biomassen skyldes at det er færre yngel og lavere individuell vekt.

Årets lodderekruttering er på ca. 95 milliarder individer og beregnes som middels.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781