Hopp til hovedteksten
Havedderkopp med barn på ryggen
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

MAREANO har avsluttet toktsesongen 2013

Toktdagbok: Med vekslende bunnforhold tok MAREANO i sin siste uke av årets toktsesong prøver i havområdet fra Kristiansund til Vikna i Nord-Trøndelag. I tillegg til korallforekomster og store bunnområder med fargesprakende svampsamfunn, har vi også fått med oss spor etter gasslekkasjer flere tusen år tilbake i tid, en huleboer på 850 meters dyp og en barnevakt på 1000 meter.

Grabben som brukes til prøvetaking av dyresamfunn i det øverste laget av havbunnen fanget opp harde klumper som geologene om bord fattet stor interesse for. Funnet ble gjort noen få kilometer øst for den øverste brattkanten dannet av Storeggaraset for 8200 år siden (se kart under). Klumpene er gjennomhullet og sannsynligvis fragmenter av en relativt tynn karbonatskorpe som ble knust da grabben tok bunnen.

Karbonatskorper er lite kjent i norske farvann, men er tidligere observert der metangass lekker eller har lekket ut fra havbunnen (blant annet utenfor Vesterålen og i Barentshavet). Karbonatskorper dannes vanligvis noen få centimeter under bunnen ved en kjemisk reaksjon mellom metan og sulfat i porevann. Funn av mulig karbonatskorpe på denne lokaliteten kom overraskende da vi ikke observerte noen tegn på slik bunn under videoopptak i nærheten av funnstedet. Vi observerte heller ikke bakteriematter på bunnen, noe som er vanlig der det er aktive gasslekkasjer. Dette kan tyde på at det ikke er aktive gasslekkasjer på havbunnen i dag.

MAREANO – et klimaverktøy

Under siste delen av MAREANOs høsttokt var bunnen mange steder preget av stein og grus som ofte hindret grabbkjeften i å lukke seg, slik at prøvene rant ut på veg opp til overflaten. Dermed må nytt "grabbskudd" tas inntil det nødvendige grabbarealet er kommet med i prøven. For å få med oss dyregrupper som lever på toppen bunnsedimentene benytter MAREANO, i tillegg til grabb, også bomtrål og bunnslede. Etter prøvetaking sorteres dyrene vekk fra mudder og sand i prøvene.

Dyrene artsbestemmes og danner grunnlag for studier av bl.a. biologisk produksjon og miljøendringer. Det er ofte svært mange ulike dyrearter i en slik prøve, alle med sine krav til temperatur og mattilgang. Dersom temperaturen øker vil noen få arter kunne dø eller ikke utvikle seg utover larvestadiet. Slik kan biologiske effekter fra eventuelle miljø- og klimaendringer måles med bunndyrsamfunnene som måleverktøy. Et av hovedmålene for MAREANO er å skaffe til veie grunnlagsdata som kan sammenlignes med fremtidig gjentatt prøvetaking for å finne mulige biologiske forandringer.

Huleboere og barnevakter

En sjelden observasjon av en tangloppe som graver sin egen hule i bunnmudderet ble knipset på hele 850 meters dyp nedenfor eggakanten utenfor den nordlige delen av Mørebankene. Hulene denne arten, som heter Neohela på latin, graver ut og finner skjul i, sees ofte fra MAREANOs videorigg Campod, men selve dyret sees sjelden inne i hulen. Flere huler er ofte samlet, gjerne i et slags ringsystem. MAREANO-forskerne arbeider med å finne ut mer om denne spesielle tangloppen.

Nevnes må også havedderkoppen som på neste 1000 meters dyp ble fanget av vår fotorigg med en flere titalls ørsmå nøster som klamret seg fast til tryggheten. Og tryggheten er selvsagt edderkoppmor eller -far. Et slikt fotomotiv er virkelig ikke hverdagskost – heller ikke for MAREANO-fotografer.

Toktavslutning med 12 nasjoner

Årets toktaktivitet er med dette avsluttet. MAREANO-medarbeidere fra 12 nasjoner, Irland, Finland, Færøyene, Portugal, Spania, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Russland, Sverige, Danmark og Norge har deltatt om bord og på land. Stor takk til alle for innsatsen, ikke minst til mannskapet om bord i forskningsfartøyene G.O. Sars og Johan Hjort, som har bidratt i betydelig grad med prøvetakingen i løpet av de 60 døgnene MAREANO til sammen har vært på sjøen i 2013.

Vil du vite mer?

Dersom du vil vite mer om resultatene fra bunnkartleggingen som gjøres i MAREANO-prosjektet kan du delta på konferansen som arrangeres 1. november. Se programmet og meld deg på her.

Kontaktpersoner

Børge Holte
916 30 856
Beate Hoddevik
908 21 630