Hopp til hovedteksten
Medusahoder og fjærstjerner
Medusahoder og fjærstjerner har kolonisert kompakterte sedimenter som har blitt transportert som blokker gjennom Storeggaraset. Disse slangestjernene er mobile organismer som kan flytte seg rundt på leting etter de beste stedene for å filtrere partikler fra i strømmen. På dette bildet krysser vi en rygg på 688 meters dyp.
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Livet i ei rasgrop

Toktdagbok: MAREANO kartlegger nå den sørlige delen av Storegga, langs eggakanten og skråningen som har vært utsatt for periodiske skredhendelser gjennom tidene. Det berømte Storeggaraset, som gikk for ca. 8 200 år siden, endret det undersjøiske landskapet her dramatisk.

Gjennom geologisk tid har det gått flere gigantskred i dette området. Hvert ras har ført med seg store mengder materiale fra eggakanten, ned gjennom skråningen og ut på dyphavssletta. Storeggaraset er ett av verdens største kjente undersjøiske ras. Det førte til en tsunami som skylte inn over de omkringliggende kystlinjene, inklusiv Skottland og Færøyene.

Kart Storeggaraset

Kart som viser lokalisering og utstrekning av Storeggaraset. Detaljerte dybdedata samlet inn av MAREANO er vist med regnbueskygge. Så langt dekker disse kartene bare deler av rasområdet.

Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Tydelige spor etter Storeggaraset ser en i dag bl.a. ved den ca. 300 km lange raskanten. Enorme mengder med materiale raste nedover skråningen gjennom denne hendelsen. Rasmaterialet og rasblokkene har dannet et ujevnt landskap på skråningen og fortsetter hundrevis av kilometer ut på dyphavssletta. Den varierende topografien har nylig blitt kartlagt i detalj av MAREANO ved hjelp av multistråleekkolodd.

3D undersjoisk ras

Tredimensjonal fremstilling av det dramatiske og ujevne landskapet skapt av undersjøiske ras.

Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

På dette toktet undersøker MAREANO-forskere dagens havbunn i skredområdet, og hva slags dyr som lever i dette dype og røffe miljøet. Så langt har vi funnet et rikt utvalg av naturtyper som inkluderer korallrev, korallskoger, enger med medusahode og blomkålkorall, slangestjernesamfunn, og sjøfjærbunn.

Fakta om koraller

Her kan du finne informasjon om flere av korallene som lever i norske farvann:

Koraller

Vil du vite mer?

Dersom du vil vite mer om resultatene fra bunnkartleggingen som gjøres i MAREANO-prosjektet kan du delta på konferansen som arrangeres 1. november. Se programmet og meld deg på her.

Kontaktpersoner

Pål Buhl-Mortensen
55 23 85 99
Beate Hoddevik
908 21 630