Hopp til hovedteksten
Hyseyngel_nett.jpg
Det ligger an til å bli en god årsklasse med hyse i år.
Foto: Elena Eriksen
Utskriftsvennlig versjon

God hyserekruttering, men dårlig for sei og uer

Høstens økosystemtokt viser at det ligger an til å bli en god årsklasse med hyse i 2013, mens det ser dårlig ut for sei og uer, skriver havforskerne Elena Eriksen og Tatjana Prokhorova (Pinro)  i denne oppsummeringa.

Hyserekrutteringen i Barentshavet var veldig lav på 1980- og 1990-tallet. Siden har 2003 det vært seks sterke årsklasser, og årsklassen i 2005 var rekordstor. Det førte til at den totale hysebestanden økte fra 500.000 tonn i 2005 til mer enn én million tonn i 2011.

Figure_1.jpg

Figt. 1: Mengdeindeks (blå linje) for yngel i milliarder eksemplarer. Den røde linjen viser gjennomsnittet for perioden1980 – 2013.

På årets tokt har vi registrert store konsentrasjoner av hyseyngel i de sentrale og vestlige delene av Barentshavet. 

Haddock2013.jpg

Fig. 2: Årets hyselarver har fulgt strømmen langs kontinentalskråninga mot Svalbard, og der har de hatt gode livsbetingelser.

Årets yngel er lengre enn langtidsmiddelsnivå, og det forteller at yngelen har hatt god tilgang på mat. Resultatene viser at det er en god årsklasse av hyse som etter hvert kan påvirke hysebestanden. Beregnet biomasse av hyseyngel er omtrent 241.000 tonn, og det er seks ganger mer enn i 2012 og 1,4 ganger mer enn langtidsmiddelet. Den store biomassen skyldes at det er fire ganger mer yngel i år enn i 2012. I tillegg er hver enkelt hyseyngel større i år enn tidligere.

 

Sei

Det er observert mest seiyngel ved kysten, men vi har også sett en del seiyngel i de åpne havområdene. Mengden av seiyngel i Barentshavet er avhengig av mange faktorer, både gytebestanden, beliggenheten til gyteplassene, strømforhold under larvestadiet og mattilgang gjennom sommeren.

Figure_3.jpg

Fig 3: Det var mye seiyngel i Barentshavet  i 1984, 1993, 2002, 2004 og 2010. I år ble det observert lite yngel under økosystemtoktet.

Årets rekruttering, som er observert i åpent hav, ligger  på et lavt nivå. Lengden på årets yngel er mindre enn middels. Det tyder på dårligere mattilgang for seiyngelen.

Saithe_2013n.jpg

Fig 4: Enkelte små fangster seiyngel ble tatt i ulike deler av havet under årets tokt.

 

Uer

Uerrekrutteringen i Barentshavet har vært vekslende gjennom siste tiårene, med god rekruttering på 1980-tallet og i 2007, 2009, 2010 og 2012, mens det var veldig svak rekruttering mellom 1991 og 2006.

Figure_5.jpg

Fig. 5: Årets uerrekruttering er på et veldig på et lavt nivå

Mesteparten av ueryngelen som har vært observert under økosystemtoktet er snabeluer. Lengden på årets yngel er mindre enn i fjor og langtidsmiddelet. Det tyder på dårlig mattilgang for ueryngelen, noe som gjør at den går en krevende vinter i møte.

Redfish_2013.jpg

Fig. 6: I år observerte vi kun små konsentrasjoner årsyngel av uer sør og nordvest for Svalbard og større konsentrasjoner nord for Finnmark.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781