Hopp til hovedteksten
isgaende-fartoy-april-2013.jpg
Det kommende isgående forskningsfartøyet, "Kronprins Haakon", skal spille en sentral rolle i Havforskningas polhavsprosjekt. (Illustrasjon: Rolls Royce Marine)
Utskriftsvennlig versjon

Penger til å utforske Polhavet

Havforskingsinstituttet har fått 25 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å utforske økosystemet i Polhavet. Blant annet skal det gjennomføres et grunnleggende tokt i 2017 med ”Kronprins Haakon”.

Pengene fra Forskningsrådet skal gå til et såkalt Strategisk initiativ, og prosjektet skal gå over fem år.
- Ekspedisjonen i 2017 vil bli det første toktet vi gjennomfører i de islagte delene av Polhavet. Derfor blir dataene som samles inn dette året få grunnleggende betydning for den videre forskninga i området, sier lederen for det arktiske forskningsprosjektet, Randi Ingvaldsen.

Nytt fartøy

Forskningstoktet i den islagte delen av Polhavet skal gjennomføres med det planlagte isgående forskningsfartøyet ”Kronprins Haakon”.
– I tillegg skal vi bruke data fra de tradisjonelle toktene og justere dem der det er nødvendig for å få mulige svar på spørsmålene våre. Vi skal også bruke Havforskningsinstituttets historiske data, forteller Ingvaldsen.
Polhavsprosjektet starter allerede til neste år ved at det årlige økosystemtoktet i Barentshavet utvides mot nord.

Viktig basiskunnskap

Prosjektet tar sikte på å skaffe inngående kunnskap om de viktigste fysiske og biologiske prosessene i området.
– Dette er viktig basiskunnskap som er nødvendig for å kunne forutsi og forstå framtidige endringer i økosystemet i Polhavet, sier Ingvaldsen og trekker fram flere forhold som det er viktig å forske på.
– Det fysiske miljøet i Polhavet er i rask endring i og med at isen smelter. Det fører til endringer i lysforhold og temperatur. I tillegg fører økt opptak av karbondioksid (CO2) til at havet blir surere. Dette gjør at vi må følge med på hva som skjer med havstrømmene og ikke minst hvordan livet i havet blir påvirka, fra det minste planteplanktonet til hvaler og sjøfugl. Blant annet må følge med på hvilke arter som klarer seg bra i forbindelse med endringene, og hvilke som får det verre. Vi må også se på endringer i det økologiske samspillet mellom artene, og vi må studere og analysere hvordan de fysiske endringene påvirker den totale produksjonsevnen til økosystemet i Polhavet.

Modellberegninger

I tillegg til å samle inn data, skal forskerne også gjennomføre relevante eksperimenter, og det skal gjøres modellberegninger for å studere mulige endringer av gytefelter for fisk.
– Nye data vil gjøre oss bedre skikket til å utføre modellbaserte simuleringer av den rollen viktige arter, både innfødte og nye innflyttere, skal komme til å spille i sine respektive leveområder i Polhavet i nær og fjern framtid. Det er meningen å bruke resultater og erfaringer fra prosjektet til å etablere et langsiktig overvåkningsprogram for Polhavet. Dette vil i sin tur være et viktig fundament for Havforskningsinstituttets framtidige, økosystembaserte rådgivning for området, sier Ingvaldsen.

Samarbeid

De norske havforskerne kommer også til å ha et omfattende samarbeid med utenlandske kolleger i forbindelse med utforskninga av Polhavet.
– Blant annet ønsker vi å bygge videre på det utstrakte samarbeidet vi har hatt med russiske havforskerkolleger, sier Ingvaldsen.
Norge og Russland har hatt formelt havforskersamarbeid i Barentshavet i 55 år (sia 1958), og det første fellestoktet ble gjennomført så tidlig som i 1965.

Bedre rådgivning

Ingvaldsen sier at hovedmålet for Polhavsprosjektet er å utvikle en kunnskapsbase om status og dynamikk i nåtid og framtid for økosystemet i Polhavet. Derfor legger hun og de andre deltakerne opp til at prosjektet skal beskrive økosystemet i Polhavet og dermed gi havforskerne et bedre grunnlag til å forstå det som skjer der.
– I neste omgang vil det forbedre Havforskningsinstituttets rådgivning for området. Rådene vi gir skal være basert på helhetlige vurderinger av Polhavets økosystem, avslutter Ingvaldsen.

Kontaktpersoner

Randi Ingvaldsen
951 29 885