Hopp til hovedteksten
Oppdrettsanlegg
Utskriftsvennlig versjon

Oppdrettslaks kan merkes billig og effektivt

Rømt oppdrettslaks kan spores tilbake til smoltleverandør eller oppdrettsselskap dersom ny kunnskap om merking av fiskens øresteiner blir tatt i bruk. Metoden er rimelig i bruk, og den har ingen negative effekter på laksen.

Kostnaden er avhengig av om en ønsker å spore rømt fisk tilbake til oppdrettsselskap eller om målet er å skille mellom villaks og oppdrettslaks.

- Dersom det bare skal skilles mellom villaks og rømt oppdrettslaks, kan all oppdrettsfisk merkes med det samme merket. Det er naturligvis billigere enn dersom en vil finne ut hvilket selskap eller matfiskanlegg den kommer fra, da trengs det flere ulike merker. Sannsynligvis er løsningen med å spore tilbake til oppdrettsselskap den mest aktuelle siden den er forholdsvis mye rimeligere enn å spore tilbake til hvert enkelt anlegg. Med en unik kode for hver oppdretter vil kostnaden for kjemikaliene som brukes til merkingen være på mellom tre og fem øre per fisk, sier seniorforsker Tom Hansen ved Havforskningsinstituttet.

Øresteinene blir fiskens ”fingeravtrykk”

Øresteinene eller otolittene er små forbeinete strukturer som er helt sentrale i balansesystemet hos alle virveldyr. I øresteinen dannes det ringer på samme måte som i en trestamme, og de kan for eksempel fortelle hvor gammel en fisk er. Når øresteinene vokser, tar de opp små mengder av ørsmå partikler som finnes naturlig i vannet. Ved å utnytte dette til å tilføre øresteinene ekstra mengder av utvalgte og naturlige partikler i små mengder slik at nivåene av disse blir høyere enn vanlig, har forskerne utviklet en ny metode for merking av oppdrettslaks.

- Merkingen kan skje enten før stamfisken gyter, på eggstadiet eller som del av en vaksine på et senere tidspunkt. Fordelen med denne merkemetoden er at når fisken først har fått det, så vil den ha det for resten av livet omtrent som et fingeravtrykk, forteller dr. Tim Dempster ved Universitetet i Melbourne, Australia.

Otolitt fra laks

Ørestein (otolitt) fra laks.

Foto: Fletcher Warren-Myers (Universitetet i Melbourne, Australia)

Effektiv analyse

Uansett hvilken av metodene over som brukes til merkingen, vil det være forholdsvis enkelt å finne igjen merket ved senere analyse. Dersom fisken merkes via stamfisken eller på eggstadiet, vil merket havne i kjernen på øresteinen. Når merkingen skjer ved vaksinering, havner det rett utenfor kjernen av øresteinen.

- Dette gjør at vi kan være helt sikre på å finne igjen merket dersom øresteinene som analyseres kommer fra en fisk som er merket. I forsøket vårt gjenkjente vi all merket fisk som ble analysert, forteller Dempster.

Siden det finnes tilsvarende ”merker” også i øresteinene til villfisk, har forskerne analysert villaks fra 22 norske elver slik at de har oversikt over nivåene av stoffene hos den ville fisken. Alle merkene som blir laget til oppdrettslaks lagres i en database slik at analyseresultatene kan sammenlignes direkte med denne, og også selve analysen er forholdsvis rimelig å gjennomføre.

Påvirker ikke fiskevelferd

I løpet av prosjektet ble det også gjennomført egne undersøkelser på fiskevelferd hos den merkede fisken. På ulike tidspunkt gjennom hele produksjonssyklusen fram til laksen nådde vanlig slaktestørrelse, ble den sammenlignet med en kontrollgruppe for å undersøke eventuelle negative effekter.

- Vi har ikke sett noen negative endringer hos fisken som er merket sammenlignet med den som ikke er det, sier Tom Hansen.

Samarbeidspartnere og finansiering

Prosjektet er utført i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Melbourne (Australia). Det er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Fakta om oppdrett

Havforskningsinstituttet gir forvaltningsstøtte og kunnskapsbaserte råd til statsforvaltningen, i første rekke Nærings- og fiskeridepartementet og underliggende etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Bak rådene ligger et omfattende arbeid med forskning og overvåking innen ulike
områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd.

Oppdrett

Fakta om rømt fisk og genetisk påvirkning

Reproduktiv isolering av oppdrettsfisk er en samlebetegnelse for alle tiltak som kan settes inn for å hindre at oppdrettsfisk sprer genene sine i naturen og har negativ effekt på ville bestander. Hvilke tiltak som er mulig å sette inn, varierer fra art til art. Vi arbeider med steril fisk, populasjoner med kun ett kjønn samt lysstyring med fokus på om vi kan finne metoder som er akseptable ut fra fiskevelferd.

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Les mer

Ls mer om prosjektet i artikkelen Otolitmerking av oppdrettsfisk som var med i Havforskningsrapporten 2013.
 

Mer om sporing

Les "Sporing av rømt oppdrettsfisk – Erfaringer gjennom 10 år(2003-2013) og kunnskapsstatus" (Havforskningstema nr. 2/13) for mer informasjon om Havforskningsinstituttet sitt arbeid med å spore rømt oppdrettsfisk.

Kontaktpersoner

Tom Hansen
913 80 550
Beate Hoddevik
908 21 630