Hopp til hovedteksten
rogn800.jpg
Alle hummer som tas i forsøksfisket innenfor og utenfor bevaringsområdene blir merket med et T-bar merke. Havforskningsinstituttet er avhenging av tilbakemeldinger fra publikum som fanger merket hummer. Har du fått en merket hummer eller fisk, vær vennlig å ta kontakt.
Utskriftsvennlig versjon

Bevaringsområder eksporterer små og store hummer

Hvor langt beveger en voksen hummer seg? Og hvor langt driver hummerlarver med kyststrømmen? Med en kombinasjon av merkestudier og DNA-analyser er forskere nå nærmere svaret på hvor og hvordan bevaringsområder for hummer best skal plasseres for å gi god bevaringseffekt.

Langs Skagerrakkysten finnes det i dag flere områder der blant annet hummer er fredet gjennom redskapsbegrensninger. I bevaringsområdene som ble etablert i 2006 er det målt en klar oppgang i bestanden. Likevel har forskningen manglet gode svar på om bevaringsområdene gir en fordel for arten som helhet og for fiskeriene i tilgrensende områder. Dette var utgangspunktet for en studie som nylig ble publisert i det vitenskaplige tidsskriftet PLOS ONE. Funnene forteller at mens voksen hummer i hovedsak er stasjonær, vil noen vandre et stykke ut fra bevaringsområdet der de opprinnelig var merket. Larvene derimot, vil trolig kunne spre seg over større geografiske områder.

 

1st_stage_larvae_adj_small_col.jpg

Hummerlarver lever i vannsøylen og gjennomgår fire utviklingsstadier før de slår seg ned på bunnen for godt. Dette er en larve i første stadium etter klekking. Perioden der de lever i vannsøylen og driver med strømmen kan vare fra tre til åtte uker avhengig av temperatur og mattilgang.


 
Fremgangsmåten var en kombinasjon av telemetri (akustiske lydsendere festet til hummer og et nettverk av hydrofoner som registrerer lydsignalene), vanlig identitetsmerking (fangst-merking-gjenfangst) og genetikk (DNA-analyser). Telemetristudien som ble utført i bevaringsområdet rundt øya Kvernskjær ved Hvaler viste at av merkede individer var minst 50 % til stede etter ett år, til tross for at bevaringsområdet er lite i størrelse (0.5 km2). I løpet av årene 2006 til 2010 ble 1810 hummer merket med identitetsmerker innenfor bevaringsområdene. Av disse ble 4.7 % rapportert fisket av fiskere i tilgrensende områder i samme periode. Forskerne målte at de fleste hummerne hadde beveget seg mindre enn en kilometer mellom merking og gjenfangst. Rekorden ble satt av en hummer som ble fisket 21 kilometer unna merkestedet.

Fishing_the_line_Flode_1ny.jpg

Det har blitt vanlig å se at teiner settes tett inntil grensene for bevaringsområdene for hummer, på fagspråket såkalt ”fishing the line”. Her ved bevaringsområdet utenfor Flødevigen.

DNA-analysene viste at larvene trolig driver mye lengre, og dermed kan bevaringsområder virke som en ”bank” som leverer larver til områder som ligger nedstrøms langs kysten. Modellering viser at larvene trolig kan vokse opp titalls kilometer fra der de startet sin ferd på klekkestadiet. Resultatene er viktig informasjon for fremtidig design og plassering av bevaringsområder. Man kan nå lettere regne ut hva slags geografisk størrelse områdene bør ha og velge en fornuftig avstand mellom dem. Trolig vil en rekke mindre områder være en fordel fremfor få og større, fordi voksen hummer er stasjonær og i stor grad vil bli værende, mens larver i stor grad vil bli transportert ut av bevaringsområdene.

Dette arbeidet ble støttet av Norges Forskningsråd og INTERREG Sverige-Norge. Regionalt Forskningsfond Agder støttet publisering av arbeidet gjennom midler tildelt Havforskningsinstituttet og Universitet i Agder for prosjektet ”Crossing the line: understanding connectivity between marine protected areas and fished areas” (CROSCON, 2013-2016). Innenfor dette prosjektet vil vi jobbe videre med spørsmål knyttet til effekter av bevaringsområder for fiskerier i tilgrensende områder. Prosjektet er også et ledd i satsningen frem mot en søknad om status som senter for fremragende forskning (SFF).

Link til artikkelen i PLOS ONE.

 

Fakta om europeisk hummer

Latinsk navn: Homarus gammarus
Familie: Nephropidae
Utbredelses-, gyte- og beiteområde: På stein- og grusbunn, helst hvor de kan lage huler med flere innganger. Vanligst fra 5−40 meters dyp. Langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord.
Alder ved kjønnsmodning: 5−13 år.
Størrelse ved kjønnsmodning: 76−85 mm ryggskjold (22 til 25 cm totallengde). Minst ved Hvaler, gradvis større mot vest og nord.
Maksimal alder: Hanner 40 år, hunner 70 år (britisk studie).
Maksimal størrelse: Største eksemplar fanget veide 9,3 kg (1931, Wales). Fanges sjelden over 140 mm ryggskjoldlengde (38 cm totallengde).

Europeisk hummer

Kontaktpersoner

Even Moland
930 50 815
Halvor Knutsen
924 09 667