Hopp til hovedteksten
Vesterålen
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Hovedåre for norsk fiskerekruttering (KILO-rapporten)

De årlige fiskekvotene i Norskehavet og Barentshavet er på rundt tre millioner tonn. 70 prosent av disse fiskeressursene passerer Lofoten, Vesterålen og kysten av Troms i de mest kritiske, tidlige livsfasene når fiskeegg-, -larve og yngel, er konsentrert i de øvre lag av sjøen.

Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Havforskningsinstituttet å fremskaffe kunnskap om viktigheten av områdene i og rundt Lofoten – Vesterålen som gyte-, transitt og oppvekstområde for ulike fiskebestander.

I rapporten som presenteres i dag, tirsdag 19. mars, er det lagt vekt på å få frem de store variasjonene som finner sted i tid og rom – samt den betydningen drift av egg, larver og yngel gjennom dette området har for økosystemenes produktivitet.

I global sammenheng skiller de marine økosystemene i de norske havområdene seg ut med en ekstrem våroppblomstringsdynamikk, som blir mer ekstrem jo lenger nord en kommer. Fiskeartene i nord har tilpasset seg dette og gyter i løpet av en periode på ca. 2 måneder om våren.

For torsk tar det ca. 5 måneder fra eggene blir gytt til yngelen er blitt stor nok til å forlate det øvre laget i sjøen og kan søke mot bunnen i Barentshavet.

Denne sårbare pelagiske fasen – når fiskens avkom flyter fritt i vannmassene - forplanter seg som en bølge fra gyteperioden om våren, med egg i sjøen til tidlig på våren, til sensommeren når avkommet er blitt til robust og mobil årsyngel.

Generelt er pelagiske egg mest utsatt for eventuell oljeforurensning fra overflaten, men også bunnegg kan bli utsatt for påvirkning fra kontinuerlige lekkasjer, selv om de er bedre beskyttet mot overflateuhell.

Både pelagiske egg og larver er imidlertid utsatt for vertikal blanding som gjør at selv om mesteparten av gyteproduktene i snitt oppholder seg mellom 10-20 meters dyp vil alle i løpet av en døgnperiode få seg en tur opp til overflaten ved hjelp av den turbulente blandingen.

Det unike ved Lofoten-Vesterålen

• Stabile, uavbrutte havstrømmer blandes godt sammen.
• Smal sokkel, mange opphopningsområder.
• Mye lys om sommeren gir tilnærmet døgnkontinuerlig planteplanktonproduksjon.
• Svært høy biologisk produksjon i alle ledd i næringskjeden.
• Store mengder dyreplankton.
• Høy tetthet av fiskelarver fra noen av verdens største fiskeforekomster i Barentshavet og Norskehavet.
• Stort artsmangfold både i vann og på land.
• Viktige gytefelt og larveproduksjon av nordøstarktisk torsk.
• Det som skjer her har store konsekvenser for økosystemene i Barentshavet og Norskehavet.
 

Lofoten/Vesterålen

Kontaktpersoner

Svein Sundby
481 23 621
Petter Fossum
924 32 213