Hopp til hovedteksten
Havforskningsrapporten 2013
Utskriftsvennlig versjon

Havforskningsrapporten 2013

Resultater fra de første marine verneområdene på Sørlandet, betydningen av klimaendringer og økt etterspørsel etter naturressurser i Polhavet, og effekter av rømt oppdrettslaks på villfisk er blant temaene i årets Havforskningsrapport.

Norge har en av verdens lengste kystlinjer. Her utspiller det seg et mangfold av aktiviteter; både kommersiell virksomhet og fritidssysler. Havforskningsinstituttet gir råd om hvordan de levende marine verdiene i kystsonen best skal forvaltes. Omfattende kartlegging, feltstudier og spennende tverrfaglige forskningsprosjekter lærer oss stadig mer om kystøkosystemene; de ulike naturtypene, dyrene som lever der og samspillet dem i mellom. Epigraph-prosjektet har undersøkt miljøtilstanden i Hardangerfjorden, og viser blant annet hvordan fiskeoppdrett har påvirket fjordsystemet.
Nå kommer også de første resultatene fra de marine bevaringsområdene på Sørlandet. Selv små nullfangst-områder ser ut til å ha god effekt på hummerbestanden, som ellers lider under et fiske med store mørketall. I kystkapittelet presenterer vi også nye resultater fra en havforsuringsstudie med larver fra kamskjell, og viser hvordan svamp reagerer på bunntråling og borekaks fra oljeindustrien.

 

Polhavet

Klimaendringer og økt etterspørsel etter naturressurser har fått temperaturen opp i Polhavet, som var isfritt store deler av høsten 2012. Mer enn 40 skip gikk gjennom Nordøstpassasjen det året. I temaserien ”Polhavet – hvem vinner og hvem forsvinner?” trekker vi linjene mellom oseanografi og biologi, og viser hva som kan skje når Polhavet åpner seg for arter som normalt ikke trives med de ekstreme livsbetingelsene så langt nord.

Akvakultur

Omfattende forskning og overvåking innen områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd gjør at Havforskningsinstituttet kan gi kunnskapsbaserte råd innen akvakultur. De siste årene har vi arbeidet med grenseverdier og indikatorer som kan måle om oppdrettsnæringen er bærekraftig. Et av de store problemene er effektene rømt fisk kan ha på villaks. Unike resultater viser hva som skjer med avkommet når oppdrettslaks gyter i en elv sammen med villfisk. I tillegg blir det jobbet med metoder for å gjøre oppdrettsfisk steril, og ulike måter å merke den på. Også lakselus er et stort problem. Forskerne våre undersøker hvor stor betydning lusa har, og om det er mulig å utvikle en vaksine mot denne parasitten. Etter hvert kan kanskje spredningsmodellene våre brukes til å gi et ”lusevarsel” på samme måte som værmeldingene.

Leppefisk er en miljøvennlig måte å bekjempe lakselus på, samtidig ser vi at det er høyt svinn på leppefisk i merd og at dette er den drivende faktoren i fisket.

Havforskningsinstituttet er en betydningsfull aktør innen akvakulturforskning internasjonalt. De siste årene har vi blant annet samarbeidet med forskere i India for å utvikle vaksiner til fisk og reker, og mange sørasiatiske land ønsker et akvakultur-samarbeid med oss.

Ressurser langs kysten og i havet

Siste del av rapporten inneholder oppdatert kunnskap og nøkkeltall om de kommersielle fiskebestandene og noen av de lite utnyttede ressursene langs kysten og i havet. Årets liste inneholder nykommerne snøkrabbe, laks og makrellstørje. Sistnevnte er på vei tilbake til norske farvann, og ble fanget med line ved Island høsten 2012. På grunn av den kritiske bestandssituasjonen for makrellstørje har Norge foreløpig avsatt sin kvote til bevaringsformål.

Bestill rapporten:

Navn *

E-post *

Full adresse *

Firma/institusjon


Presentasjon av rapporten

Havforskningsrapporten 2013 presenteres 19. mars 2013.

Kontaktpersoner

Beate Hoddevik
908 21 630
Ingunn E. Bakketeig
990 25 375