Hopp til hovedteksten
fra_Bjornar_Isaksen2.JPG
Utskriftsvennlig versjon

Ny rapport viser omfattende havforsuring

En ny utredning om havforsuring i Arktis presenteres 6. mai 2013 under konferansen AMAP International Conference on Arctic Ocean Acidification i Bergen. Utredningen viser at verdenshavene blir surere. De siste 200 årene har gjennomsnittlig surhet i havoverflaten økt med omkring 30 prosent på verdensbasis, og Arktis er spesielt utsatt.

Havet i Arktis absorberer CO2. Dette fører til økt havforsuring – en varig nedgang i havets pH. Denne endringen påvirker marine økosystemer i Arktis, økosystemer som allerede er svekket av
stigende temperatur og smeltende havis.

Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), en arbeidsgruppe i Arktisk Råd, har engasjert en internasjonal forskergruppe til å gjennomføre den første omfattende utredningen av
havforsuringen i Arktis. Nå presenteres resultatene av et treårig utredningsarbeid.

Utredningen Arctic Ocean Acidification assessment og tilhørende anbefalinger til beslutningstakere blir presentert for Arktisk Råds ministermøte i Kiruna 15. mai. Nøkkelfunnene fra utredningen blir
presentert og diskutert under den internasjonale konferansen som arrangeres i Bergen 6.–8. mai 2013: AMAP International Conference on Arctic Ocean Acidification

Viktige funn:

  • Verdenshavene blir surere. Havforsuringen kommer som resultat av at havene tar opp store mengder CO2 fra menneskelig aktivitet.
  • De siste 200 årene har gjennomsnittlig surhet i havoverflaten økt med omkring 30 prosent på verdensbasis.
  • Havet i Arktis er spesielt sårbart. CO2 tas raskere opp i kaldt vann, og den økende tilførselen av ferskvann som tilføres havet i Arktis fra elver og issmelting, reduserer den kapasiteten havet i regionen har til å nøytralisere forsuringen
  • I sentrale deler av havet i Arktis er havforsuringen spesielt omfattende. Havforsuring registreres på målestasjoner i regionen, og det er spesielt overflatevann som blir surere.
  • Siden de marine næringskjedene i Arktis er relativt enkle, blir de marine økosystemene sårbare overfor endringer når ytre faktorer påvirker nøkkelarter.
  • Marine økosystemer i Arktis vil svært sannsynlig oppleve vesentlige endringer på grunn av havforsuring. Forskningen er imidlertid begrenset. Likevel gir gjennomførte studier – sammenholdt med studier i andre områder – grunn til bekymring for at organismer – fra plankton til fisk – kan bli påvirket av havforsuringen direkte eller indirekte.
  • Når marine økosystemer påvirkes, vil dette også ha konsekvenser for mennesker. Havforsuringen i Arktis kan komme til å påvirke det kommersielle fisket som er viktig for økonomiene i nord – og den kan påvirke marine ressurser som er viktige for urfolk i Arktis.

 

PRESSEKONTAKTER

E-post

Telefon

Arctic Ocean Acidification (AOA) pressekontakt under konferansen i Bergen

Jorunn Gran

jorunn.gran@cicero.oslo.no

+47 913 64 04 9

Spørsmål om havforsuring og kjemi

Richard Bellerby

richard.Bellerby@niva.no

+47 908 99 256

Leif Anderson

leifand@chem.gu.se

+46 (0) 31 786 9005

Spørsmål om havforsuring og biologiske effekter

Howard Browman

howard.browman@imr.no

+47 46 95 12 61

Sam Dupont

sam.dupont@bioenv.gu.se

+46 (0) 31 786 9531

Spørsmål om sosioøkonomiske påvirkninger

Rashid Sumaila

r.sumaila@fisheries.ubc.ca

+1 604 351 7406.

 

Havforsuring

En tredjedel av karbondioksidmengdene som vi slipper ut i atmosfæren, har til nå blitt løst i havet.

Havet har derfor vært sett på som en pumpe som drenerer atmosfæren for CO2 og dermed forsinker global oppvarming.

Etter hvert som mengden CO2 øker, minsker havets evne til å ta opp CO2. Dette medfører at økte CO2-utslipp til atmosfæren får enda større innvirkning på jordas klimasystem.

Effektene av havforsuring har så vidt begynt å melde seg. Til å begynne med løses CO2 i overflaten og pH-verdien synker der. Deretter forplanter det seg nedover. Denne prosessen tar lang tid. Derfor kommer pH-verdien i havet til å fortsette å synke i mange tiår fremover.

Forsuringen gjør at kalk blir lettere oppløselig. Mange dyr i havet er avhengige av kalk, og de får problem når skall og skjelett ikke lenger fungerer optimalt.

 

Havforsuring

Barentshavet

Arktiske havområder, som Barentshavet er spesielt utsatt for forsuring. Årsaken er blant annet at CO2 lettere løses opp i kaldt vann og at polart vann naturlig har lave karbonatinnhold og dermed har større kapasitet til å ta opp mer CO2. Internasjonalt og nasjonalt har det foregått en kraftig vekst innen forskning på biologiske effekter av havforsuring siden forrige faggrunnlag i 2009.

Les mer i Status for miljøet i Barentshavet og ytre påvirkning – rapport fra Overvåkingsgruppen 2017

 

Norskehavet

Overvåking av havforsuring i Norskehavet viser at pH og karboninnhold varierer betydelig mellom steder og over tid. Analyse av historiske data tyder på at forsuringen skjer raskere i deler av Norskehavet enn gjennomsnittet globalt. Analysen viser at pH i deler av Norskehavet har sunket med 0,13 pH-enheter i løpet av ca. 30 år.

Les mer i Status for miljøet i Norskehavet – rapport fra Overvåkingsgruppen 2016

Havforsuring

Les mer:

Nøkkelfunn (PDF, engelsk)

Om konferansen

Om AMAP

The Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) er en arbeidsgruppe i Arktisk Råd. AMAP har som mandat å overvåke og utrede tilstanden i Arktis – med tanke på forurensning og klimaendringer. Dette gjøres ved å dokumentere nivåer og trender, ulike prosesser og effekter på økosystemer og mennesker. AMAP gir råd om hvordan beslutningstakere kan redusere truslene mot miljøet i Arktis. Det er AMAPs mål å sørge for god, troverdig og forskningsbasert informasjon til politikere og beslutningstakere.

Kontaktpersoner