Hopp til hovedteksten

Nyhetsarkiv - Juni

Publisert: 28.06.2013
Eros

Fant mindre makrellegg enn vanlig

Portugal, Spania, Irland, Skottland, Nederland, Tyskland, Færøyene, Island og Norge samarbeider hvert tredje år for å kartlegge eggproduksjonen til makrellen i Nord-Atlanteren. Den norske delen av undersøkelsen fant langt mindre egg enn vanlig. 
Publisert: 28.06.2013
Jean-Marc Rives

Fransk ambassadørvisitt

Jean-Marc Rives, Frankrikes ambassadør til Norge, åpnet denne uken et fransk-norsk seminar som skal styrke de to landenes samarbeid om marine problemstillinger.

Publisert: 28.06.2013
Torsk

Betring for torsken og raudspetta

Kvoteråda frå Det internasjonale råd for havforsking, ICES, syner at situasjonen for torsken og raudspetta i Nordsjøen ser lysare ut, medan det er meir på det jamne for dei andre bestandane.

Publisert: 27.06.2013
Uttesting

Tester ut fangstbegrensningssystem

I fjor høst ble det utviklet et enkelt og rimelig system som gjør det mulig for trålskipper å forhåndsbestemme størrelsen på trålfangsten. Systemet, som består av et hull i trålen, en gummimatte og et fiskelås, skal testes ut på seks trålere. 
Publisert: 27.06.2013
Jan_H._Sundet_maler_krabbe_nett.jpg

Kongekrabba har etablert seg utanfor Sørøya

– Vi har funne ein god del småkrabbe utanfor Sørøya. Det kan tyde på at kongekrabba er i ferd med å etablere seg i dette området, seier seniorforskar Jan H. Sundet ved Havforskingsinstituttet. Han strekar under at et framleis er lite krabbe utanfor Vest-Finnmark.

Publisert: 26.06.2013 - Oppdatert: 02.07.2013
Novaculops alvheimi

Ny fiskeart oppkalt etter Oddgeir Alvheim

I siste utgave av Journal of the Ocean Science Foundation beskrives syv nye arter i leppefiskfamilien (Labridae). En av disse – Novaculops alvheimi – er oppkalt etter Oddgeir Alvheim, som oppdaget den under sortering av trålfangst om bord i ”Dr. Fridtjof Nansen”.

Publisert: 26.06.2013
Fiskebåt i Moskenesstraumen.

Gir utenlandske forskere innsikt i oljedebatten i Lofoten

I ICES Journal of Marine Science går Ole Arve Misund og Erik Olsen igjennom den norske debatten rundt oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen. Med dette får forskere som ikke kan følge den norske debatten innsikt i problemstillingene. 
Publisert: 25.06.2013
Krepsdyr (Munida sp.)

Kan vi finne gull i gjørme?

Toktdagbok: Mye av det vi skriver om fra MAREANO-toktene handler om de flotte og spennende videoene vi samler inn. Dette er viktige deler av MAREANO-programmet, og vi bruker mye tid til å filme. Opptakene utgjør basisen i våre beskrivelser av naturtyper, og er bakgrunnen for en del av kartene vi produserer. Men ingen må tro at vi drar på tokt kun for å sitte inne i et lite rom og samle videolinjer. Vi samler mange andre prøvetyper i tillegg!

Publisert: 25.06.2013 - Oppdatert: 26.06.2013
Reke_og_korall1.jpg

Barentshavet surest i nord

– Barentshavet er surest i nord, det vil si i områdene ved Svalbard og langs polarfronten, sier havforsker Melissa Chierici. Hun har leda  arbeidet med å overvåke havforsuring i norske farvann.

Publisert: 21.06.2013
Korallrev på Skjoldryggen

Korallrev på Skjoldryggen

Første del av toktet ble avsluttet i Kristiansund 19. juni. Da var halvparten av stasjonene på Skjoldryggen undersøkt, det vil si 30 stasjoner hvorav sju var fullstasjoner/prøvetakingsstasjoner. Vi har sett rester av korallskjellett på flere lokaliteter, da har vi sannsynligvis passert i utkanten av et rev med videoriggen som brukes til kartleggingen.

Publisert: 19.06.2013
Tare og fisk

Fransk-norsk marint seminar

Den 25 - 26 juni vil Bergen være arena for et fransk-norsk marint seminar der målsettingen er å styrke samarbeidet om marine problemstillinger mellom Frankrike og Norge. Bærekraftig høsting, produksjonsteknologi og sjømattrygghet er sentrale tema. Seminaret vil også fokusere på bruk av biosensorer og fysiske sensorer i marine miljøer.

Publisert: 18.06.2013
Snorkel i merd

Lusesnorkel beskytter laksen

Laksemerder med snorkel har gitt oppsiktsvekkende god beskyttelse mot lakselus. I et av forsøkene fikk laksen som svømte i merd med lusesnorkel hele 84 prosent færre lus enn laksen som måtte klare seg uten.  

Publisert: 18.06.2013
Smolt med lakselus.

Lite lakselus i vår

Dei fyrste resultata frå overvakinga av lakselus langs kysten av Vest- og Midt-Noreg viser at det truleg var lågt infeksjonspress frå lakselus under utvandringa til både sjøaure- og laksesmolt. Årsaka er truleg den kalde og seine våren i kombinasjon med tiltak frå forvalting og næring.

Publisert: 17.06.2013 - Oppdatert: 19.06.2013
Svampskog

Årets første MAREANO-tokt er i gang

Toktdagbok: MAREANOs første biologi/geologi-tokt i 2013 startet onsdag 12. juni fra Kristiansund. Denne gangen er det forskningsfartøyet Johan Hjort som blir brukt. Det har vært knyttet mye spenning til dette siden denne båten er forskjellig fra ”G.O. Sars” på mange måter. På MAREANOs første tokt i 2006 ble forskningsfartøyet Håkon Mosby brukt, men fra 2007 og fram til nå har alle toktene hvor det blir tatt video og prøver fra havbunnen foregått med ”G.O. Sars”.

Publisert: 13.06.2013
Hjelper havforskarane

Gjorde stas på reservestyrken

Dei gjer ein uvurderlig jobb, dei gode hjelparane som jamt og trutt gjer målingar for Havforskingsinstituttet på faste stasjonar langs norskekysten. Bård Børresen, den eldste prøvetakaren, er no 90 år. Han har målt temperatur og saltinnhald utanfor Eggum i temmeleg nøyaktig 40 år.
 

Publisert: 12.06.2013
Webjørn Melle

Kan forklare forskjellene mellom havområdene

Toktdagbok: Toktleder Webjørn Melle har godt håp om å kunne forklare forskjellene mellom Norskehavet, Islandshavet, Irmingerhavet og Labradorhavet når prøvene som er tatt underveis på dette toktet er analysert.
 
Publisert: 12.06.2013
Trålhal

Effekter av tarehøsting kartlegges

Havforskningsinstituttet gjennomfører for tiden et forskningsprosjekt som ser på tråling av tareskog og hvilken påvirkning dette har på fisk og skalldyr. Undersøkelsene med undervannskamera og fiskeredskap viser foreløpig ingen betydelige endringer i forekomst av fisk fra før til etter prøvehøsting.

Publisert: 11.06.2013
Sildefangst

Første sild i matfatet er størst

Toktdagbok: - Det lønner seg helt klart å være størst. Den største silda svømmer raskest og kommer først frem til maten. Dette er litt første mann til mølla, sier forsker Geir Huse. 
Publisert: 10.06.2013
Håvtrekk

Hva står så på menyen?

Toktdagbok: Raudåte, krill og annen hoppekreps har en viktig rolle i økosystemene vi har gått igjennom som føde for arter oppover i næringskjeden. Men også disse må ha mat, nemlig planteplankton. Her tar Lars-Johan Naustvoll for seg noen hovedtrekk i det han har registrert av ”havets gress”.

Publisert: 07.06.2013
Torsketokt

Nytt rekordråd for barentshavtorsken

Kvoterådet for torsk for 2014 er på nesten ein million tonn. Berre ein gong tidlegare er det gitt eit så høgt råd. 

Publisert: 07.06.2013
Trål på vei opp

Sortere, veie og måle fangsten

Videotoktdagbok: Når planktontrålen kommer opp på dekk, samler det seg gjerne flere som er spente på hva fangsten inneholder. For å ende opp med nøyaktige estimater, må fangsten måles, veies og sorteres – gjerne så raskt som mulig.
Publisert: 06.06.2013 - Oppdatert: 10.06.2013
Utsikt

Morgenstemning fra broen

Videotoktdagbok: I dag har "G.O. Sars" gått nordover på vestsiden av Island. Vi våknet opp til flatt hav og solskinn bak et tåkeslør. 

Publisert: 05.06.2013
Hav solnedgang

Vannforskriften er ennå ikke tilpasset lakselus

På nåværende stadium er verken dataene eller metodene presise nok til å vurdere påvirkningen fra lakselus på vill laksefisk. Både manglende datagrunnlag og måten vannforskriften deler inn de ulike vannområdene på, er bakgrunn for konklusjonen.

Publisert: 05.06.2013
Jarl Giske

Går undrende og inspirert i land på Island

Toktdagbok: Jarl Giske er professor ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen og ekspert på modellering av fisks adferd. - Det er greit å komme tilbake til naturen og se at, nei, fisken oppfører seg ikke slik i naturen som vi har modellert, sier Giske.
 
Publisert: 04.06.2013
Raudåte

Raudåtas avføring og egg gir innsikt i CO2-lagring

Toktdagbok: På ”G.O Sars” følges både eggproduksjonen og avføringen til raudåta (calanus finnmarchicus) nøye. Begge deler kan si noe om hvor mye raudåta spiser. Og matinntaket er viktig for å si noe om hvor mye CO2 som bindes opp i dyphavet. 

Publisert: 03.06.2013 - Oppdatert: 04.06.2013
Ken Drinkwater

Forskjeller og likheter i vannmassene

Oseanograf Ken Drinkwater følger nøye med på forskjeller i temperatur, saltholdighet og tetthet i havområdene toktet dekker. Her sammenligner han vannmassene i Norskhavet, Islandshavet, Irmingerhavet og Labradorhavet.