Hopp til hovedteksten
Snorkel i merd
Snorkelen plasseres i en forsøksmerd.  
Foto: Frode Oppedal
Utskriftsvennlig versjon

Lusesnorkel beskytter laksen

Laksemerder med snorkel har gitt oppsiktsvekkende god beskyttelse mot lakselus. I et av forsøkene fikk laksen som svømte i merd med lusesnorkel hele 84 prosent færre lus enn laksen som måtte klare seg uten.  

Luselarvene finnes nær overflaten, og det er i disse vannlagene de kommer i kontakt med og infiserer fisken. Nå kan det se ut som om forskerne har funnet en metode som gjør at laksen både unngår de luserike vannlagene og sikres trygg tilkomst til overflaten, der den må opp for å fylle svømmeblæren. 

Unngår lusekontakt

Grovt fortalt går metoden ut på å legge et nottak på tre til fem meters dyp som tvinger laksen til å svømme dypere i merden. En snorkel føres fra taket og opp til overflaten, og denne kan laksen bruke for å komme seg opp i frisk luft. 

– Den tette snorkelen sørger for at laksen unngår kontakt med lusene når den må opp til overflaten for fylle svømmeblæren. Når luselarvene ikke finner en vert å slå seg ned på, vil de dø ganske raskt, forklarer Frode Oppedal, som er prosjektleder for studiene (se faktaboks).

Bedre enn forventet

Frode Oppedal og kollegaene kjørte forsøk med snorkelen på nyutsatt smolt på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Austevoll i fjor sommer. De talte lus på ”snorkelsmolten” og smolten i kontrollmerdene fem ganger. Smolten i snorkelmerdene hadde en reduksjon i lusepåslag på 66 til 84 prosent i forhold til smolten i kontrollmerdene.

– Resultatene var langt bedre enn det vi hadde våget å håpe på. På sikt kan snorkelmerd bli en viktig luseforebyggende driftsform i oppdrettsnæringen, sier han.

Potensial for forbedring

Det fester ennå noen barnesykdommer ved metoden. Blant annet vokste den lille laksen i snorkelmerdene dårligere enn laksen i kontrollmerdene. Oppedal sier det trolig skyldes at fisken i snorkelmerden ikke fikk nok fôr etter hvert som alger og lignende tettet igjen nottaket (begroing). I oppfølgende forsøk i vinter vokste mellomstor laks like bra som kontrollfisk. Imidlertid hadde laksen i snorkelmerden noe mer snuteskader og det så ikke ut til at all fisken hadde fylt svømmeblæren tilstrekkelig.

– Vi må gå noen runder med snorkelen før den fungerer optimalt. Det gjelder både teknologien og hvordan den best kommer til sin rett i merdene. Tilstrekkelig fôrkontroll, for eksempel gjennom undervannsfôring, kan sikre lik vekst hos laksen som lever i snorkelmerd. Trolig er det også stor forskjell på hvor lang tid ulike grupper og størrelser av laks trenger for å lære seg å bruke snorkelen. Videre undersøkelser vil kunne gi svar på disse spørsmålene, sier Oppedal.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Lusesnorkel:

• Metoden er utviklet i CREATE; som er et senter for forskningsdrevet innovasjon.
• Her bidrar forskningsrådet, forskningspartnere og industri (blant annet Lerøy Seafood Group, Salmar og Marine Harvest).   
• Prototypene på snorkelen er utviklet av Egersund Net.
• Videre testing i pågående FHF-prosjekt.

Bekjempelse av lakselus:

Lakselus er et stort problem for oppdrettsnæringen, og det arbeides stadig med å utvikle metoder som skånsomt og på miljømessig vis holder nivået av parasitter på laksen nede. Metodene kan deles inn i medikamentelle (bruk av kjemiske midler) og ikke-medikamentelle. Snorkelen hører til den siste gruppen, der det også eksperimenteres med laser, permaskjørt, planktonduk, lusefeller etc.  
 
 

Kontaktpersoner

Frode Oppedal
971 66 781