Hopp til hovedteksten
Krepsdyr (Munida sp.)
Utskriftsvennlig versjon

Kan vi finne gull i gjørme?

Toktdagbok: Mye av det vi skriver om fra MAREANO-toktene handler om de flotte og spennende videoene vi samler inn. Dette er viktige deler av MAREANO-programmet, og vi bruker mye tid til å filme. Opptakene utgjør basisen i våre beskrivelser av naturtyper, og er bakgrunnen for en del av kartene vi produserer (for eksempel kart over sårbare naturtyper). Men ingen må tro at vi drar på tokt kun for å sitte inne i et lite rom og samle videolinjer. Vi samler mange andre prøvetyper i tillegg!

MAREANO har felles tokt for geologisk og biologisk kartlegging. I nyhetsbrevet Sedimentprøvetakning på Skjoldryggen har geologene våre forklart om den geologiske og kjemiske prøvetakningen. I dette nyhetsbrevet vil vi derfor fortsette med å fortelle litt om den biologiske prøvetakningen.

På hver femte stasjon tar vi prøver med fem forskjellige redskaper i tillegg til at vi bruker videoriggen Campod. Vi måler også temperatur og saltinnhold i vannet med en CTD-sonde (conductivity, temperature, density). Tre av disse ekstra redskapene bruker vi for å samle inn dyrene som bor nede i, oppå og rett over havbunnen - den såkalte infaunaen, epifaunaen og hyperfaunaen.

Grabb

Det første redskapet vi bruker er grabben som samler dyr som bor nede i de øverste centimeterne av havbunnen (infauna) fra bløtbunn. Grabben tar en jafs av bunnen, og denne prøven vasker vi forsiktig over mange sikter for å ta vare på dyrene som bor nede i gjørmen. Mange av disse dyrene er ganske små, og mesteparten er mangebørstemarker (polychaeta) og skjell og snegler (mollusca).

Bomtrål

Det neste redskapet biologene bruker er bomtrålen. Denne tar prøve av de litt større dyrene som er i de øveste centimeterne av bunnen og i vannet litt over bunnen. Mye av prøven består ofte av de fastsittende (sessile) dyrene (for eksempel svamp og anemoner). Bomtrålen er ellers det mest “fotogene” redskapet, og mange av dyrene vi får i den er de samme vi har sett på videoen like før, for eksempel sjøstjerner, fisk, kreps og trollhummer.

Slede

Til slutt bruker biologene en slede. Denne samler inn de små dyrene som bor på bunnen og i vannmassene like over bunnen. Dette er for det meste krepsdyr (crustacea), men også mange små børstemark (polychaeta) og en del skjell finner veien inn i sledens veldig finmaskete nett (0,5 mm maskestørrelse!).

Nye arter

Alle disse dyrene blir fiksert på sprit eller formalin, og fraktet pallevis hjem til laboratoriene våre i Tromsø og Bergen for identifisering og kvantifisering. Dette er nøyaktig og tidkrevende arbeid, men det er her vi finner “gullet” vi har vasket gjørmen for å finne. Svært mye av den norske bunnfaunaen er beskrevet, men slett ikke alle artene. Vi finner hvert år arter som er nye for vitenskapen i MAREANO sitt materiale, og med dyr som er fiksert på sprit kan vi også beskrive den genetiske koden til de artene vi finner. Dette gjøres i et samarbeidsprosjekt med Bergen Museum og Artsprosjektet. Dette står det mer om i for eksempel nyhetssaken MAREANO finner ukjente dyrearter. Alle dyrene som vi samler inn blir, etter identifisering av en av våre 10 folk som har dette som hovedaktivitet når vi kommer på land, sendt til Bergen Museum, der de går inn som en egen del av samlingene. Dette kan du lese mer om her.

Gjester

Nå på årets første MAREANO-tokt i Norskehavet, har vi hatt med gjesten Sarah Gerken fra Universitetet i Alaska (Anchorage) på den første halvdelen. Sarah jobber sammen med MAREANO forskere for å beskrive nye arter av kommakreps (cumacea) fra materialet vi samler inn. Dette håper vi å komme tilbake med flere nyhetsbrev om siden - så følg med i “gulljakten”!