Hopp til hovedteksten
Trålhal
Slik ser en trålhal ut
Utskriftsvennlig versjon

Effekter av tarehøsting kartlegges

Havforskningsinstituttet gjennomfører for tiden et forskningsprosjekt som ser på tråling av tareskog og hvilken påvirkning dette har på fisk og skalldyr. Undersøkelsene med undervannskamera og fiskeredskap viser foreløpig ingen betydelige endringer i forekomst av fisk fra før til etter prøvehøsting.

Prosjektet startet i 2010, mens fullskalaundersøkelser, som bl.a. inkluderer forsøksfiske med garn og teiner, ble satt i gang i 2012. Det omfattende studiet ser bl.a. på forekomstene av ulike fisk og skalldyr i områdene hvor tarehøsting foregår, samt kontrollområder, før og etter at tarehøstingen skjer. I tillegg overvåkes gjenveksten av tareskogen etter høsting.

Forskere og fiskere

Fritjhof Moy og Torjan Bodvin fra Havforskningsinstituttet gjør seg klare til feltareid sammen med lokale fiskere


I forrige uke var fem forskere fra Havforskningen i Nord-Trøndelag og Nordland og gjorde undersøkelser i områder der det er planlagt høsting av tare. Det blir brukt ulike metoder for innsamling av data. I samarbeid med lokale fiskere, benyttes tradisjonelle fangstredskap, slik som garn og teiner. I tillegg brukes åtte undervanns-fotobokser, som hver tar opp til 17.000 bilder i døgnet. Det betyr at det tas rundt en million bilder på fire dager. Disse analyseres og gir et godt bilde på artsmangfoldet.

Resultater

Foreløpige resultater fra fjorårets undersøkelser, som ble gjennomført i Flatanger i Nord-Trøndelag, tyder på at tarehøstingens effekt på forekomster av fisk og skalldyr er små. Undersøkelsene med undervannskamera viste ingen signifikante endringer i forekomst av fisk fra før til etter prøvehøsting. Det ble heller ikke registrert negative effekter av tarehøsting på fangstene av fisk og krabber i 2012.

Rapporten fra undersøkelsene i 2012 er oppsummert i en rapport fra Havforskningen.

Kanten av en trålgate

Kanten av en trålgate


I år planlegges det prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag og utenfor Brønnøysund i Nordland, der det også vil bli gjennomført studier av effekter på fisk og skalldyr. I tillegg vil områdene som ble undersøkt i Nord-Trøndelag i 2012 bli fulgt opp med nye undersøkelser, for å se på eventuelle effekter året etter tarehøsting.

Fakta om stortare

Latinsk navn: Laminaria hyperborea
Familie: Laminariaceae
Maks størrelse: Ca. 3 m og ca. 4 kg
Levetid: Inntil 20 år
Leveområde: I strømrike kystområder på hard bunn fra lavvannsgrensen og ned til ca. 30-40 m dyp.
Særtrekk: Består av et festeorgan og en stilkdel (som begge er flerårige), og et oppsplittet blad som nydannes hvert år.
Høsting: Høstes på 2–20 meters dyp på kyststrekningen Rogaland–Sør-Trøndelag. Fylkene er delt inn i rullerende høstefelter, og det enkelte felt er åpent for taretråling hvert femte år (hvert fjerde år i Rogaland).

Stortare

Kontaktpersoner

Henning Steen
415 61 896
Frithjof Moy
478 00 024
Torjan Bodvin
907 95 847
Espen Bierud
915 91 489