Hopp til hovedteksten
Svampskog
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Årets første MAREANO-tokt er i gang

Toktdagbok: MAREANOs første biologi/geologi-tokt i 2013 startet onsdag 12. juni fra Kristiansund. Denne gangen er det forskningsfartøyet Johan Hjort som blir brukt. Det har vært knyttet mye spenning til dette siden denne båten er forskjellig fra ”G.O. Sars” på mange måter. På MAREANOs første tokt i 2006 ble forskningsfartøyet Håkon Mosby brukt, men fra 2007 og fram til nå har alle toktene hvor det blir tatt video og prøver fra havbunnen foregått med ”G.O. Sars”.

Formålet med toktet er å dokumentere havbunnen på Skjoldryggen med video og bunnprøver, og å ta prøver i området Storegga som har blitt videofilmet tidligere. Disse undersøkelsene behøves for å kartlegge naturtyper, bunndyr, sedimenter og miljøgifter utenfor Midt-Norge. Videoopptakene blir gjort med videoriggen Campod med både High-Definition og Standard-Definition kamera. Bunnprøvene blir tatt med grabb, kjerneprøvetakere, bomtrål og epi-bentisk slede.

Første del av toktet, 12.-20. juni, er lagt til området Skjoldryggen, en endemorene nær kanten av kontinentalsokkelen (også kalt eggakanten). I Forvaltningsplan for Norskehavet er eggakanten definert som et særlig verdifullt område. Her blandes vannlagene og høyt næringstilskudd fører til høy produksjon i planktonsamfunnene. Dette er et viktig grunnlag for marine økosystemer. Området er også kjent for å ha mange korallrev, men disse har ikke tidligere blitt påvist nøyaktig, kun grovt angitt fra bifangst i fiskeredskaper.

Så langt har vi undersøkt 18 lokaliteter, hvorav det er tatt prøver på fire. Generelt har de undersøkte lokalitetene vært dominert av sandig leire med varierende innslag av grus og stein. I de grunneste områdene oppe på ryggen er bunnen stedvis dominert av stein. Her har vi observert hardbunn-svampskog med blant annet artene griseøresvamp (Phakellia ventilabrum) og traktsvamp (Axinella infundibuliformis). I tilknytning til renner og forsenkninger på sokkelen har vi observert sjøfjærbunn. På en lokalitet fant vi bambuskorall (Isidella lofotensis). Denne er ellers vanligere i fjordene enn ute på sokkelen, og er en av de få hornkorallene som vokser på bløtbunn. Ute på skråningen, på rund 500-600 meters dyp, er blåkveit vanlig. At det er et aktivt fiske etter denne er tydelig i form av hyppige trålspor.

Vi har to gjester med på toktet: Arnaud Pourchez (hovedfagstudent ved Universitetet i Paris) og Sarah Gerken (professor ved Universitetet i Anchorage, Alaska). Arnaud studerer fordeling av fisk og fiskesamfunn fra MAREANO sitt materiale, og er i tillegg med for å få generell tokterfaring. Sarah er spesialist på krepsdyrgruppen kommakreps (Cumacea), og bruker anledningen til å studere fargetegninger og morfologi hos levende kommakreps, samt å ta prøver av utvalgte dyr for genetiske analyser.

Fakta om koraller

Her kan du finne informasjon om flere av korallene som lever i norske farvann:

Koraller

Kontaktpersoner

Pål Buhl-Mortensen
55 23 85 99
Beate Hoddevik
908 21 630