Hopp til hovedteksten
VHS
Hjernevev med betennelse fra regnbueørret med viral hemoragisk septikemi (VHS). Rød farge er immunhistologisk merking for VHS-virus.
Foto: Renate Johansen, Veterinærinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Smitte mellom fisk – undersøker flere virus

Flere virus er kjent for å kunne smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk, men hvor stor er denne faren? I prosjektet WildFarmed-prøver man å belyse dette spørsmålet nærmere.

Havforskningsinstituttet har sammen med Veterinærinstituttet samlet inn prøver fra 2700 fisk av 42 ulike fiskearter langs hele norskekysten.

−Dette er et unikt materiale som er viktig å utnytte til å kartlegge utbredelse og spredning av flere virus, sier forsker Øivind Bergh ved Havforskningsinstituttet.

Han og resten av prosjektgruppen er svært fornøyde med at Forskningsrådet nå har utvidet WildFarmed prosjektet til også å omfatte Infeksiøst lakseanemi-virus (ILAV) og Salmonid alfavirus (SAV).

VHS-virus påvist på sild

Første del av prosjektet har fokusert på Viral Haemorrhagic septicaemia-virus (VHS-virus) som er kjent for å kunne smitte mellom ulike fiskearter. Man mistenker at VHS-virus fra villfisk var smittekilden for sykdomsutbruddene på regnbueørret i Storfjorden på Sunnmøre i 2007 – 2008.  

‒ Vi har tidligere påvist overraskende mye VHS-virus hos sild og nå får vi data fra langt flere fisk. Så langt er det ikke påvist VHS-virus av samme type som drepte regnbueørret i Storfjorden, men det gjenstår en del materiale som skal testes nå i vinter, sier forsker Renate Johansen ved Veterinærinstituttet. 

Testing av villfisk - stadig mer aktuelt

Hun forteller at det er flere faktorer som gjør testing av villfisk mer aktuelle nå enn tidligere. Når det gjelder SAV, viruset som gir Pankreassjuke (PD) hos laksefisk, så har man i Norge nylig påvist virus av en ny type (SAV-2-lignende).

‒ Hvor denne nye virusvarianten kommer fra, vet vi ikke ennå, og vi kan ikke utelukke at smitten kommer fra villfisk. Spesielt villfisk fra Møre og Romsdal og Trøndelag er interessant siden det er her man har fått utbrudd på oppdrettsfisk. Vi har eksempelvis funnet den nye virusvarianten på leppefisk i anlegg med syk laks, og dette tyder på at viruset har et bredere vertsregister enn bare laksefisk. I tillegg er SAV nylig påvist hos flatfisk i Skottland, forteller Johansen.

Samspillet mellom SAV og oppdrettslaksens immunforsvar vil bli belyst i det nye ”toppforsker”-prosjektet til forsker Sonal Patel ved Havforskningsinstituttet.

‒ De to prosjektene belyser problemene med SAV fra ulike sider, og med WildFarmed får vi bedre kunnskap om hvor viruset fins i naturen, sier Bergh.

Materialet i WildFarmed-prosjektet er samlet inn i 2009-2011, og omfatter bl.a. prøver fra Astafjord-området hvor det var flere utbrudd av Infeksiøs lakseanemi (ILA) på oppdrettslaks i denne tidsperioden.  ILA-viruset smitter lett fra fisk til fisk og en bekjemper derfor sykdommen ved å fjerne oppdrettsfisk som er smittet.

− Men villfisken kan man jo ikke fjerne, sier Johansen.  ‒ Historisk sett har det vært mange spredte utbrudd av ILA der villfisk mistenkes som smittekilde.

Villfisk kan ha virus uten å vise sykdomstegn

‒ Også når det gjelder ILA-virus har vi fått ny kunnskap som gjør eventuell forekomst hos villfisk mer interessant. Stipendiat Maria Aamelfot ved Veterinærinstituttet har nylig påvist at flere ulike marine fiskearter har strukturer på sine celler (reseptorer) som ILA-virus kan binde seg til. Sykdommen ILA er bare kjent hos laks, men Aamelfot sine resultater gir mistanke om at flere fiskearter kan fungere som bærere av viruset og slik føre med seg smitte til arter som er mottagelige for viruset og blir syke av det.  Johansen understreker at funn av virus på villfisk ikke nødvendigvis er et bevis på av villfisk er smittekilden for oppdrettsfisk, ‒ det kan like gjerne smitte motsatt vei, sier hun.

I de siste årene har det vært mye fokus på en mindre farlig variant av ILA-viruset (HPR-null) som kan påvises spesielt i gjellene hos laks både i oppdrett og villaks. Flere forskningsprosjekter fokuserer nå på å finne ut om denne mindre farlige varianten kan endre seg og bli mer farlig. I WildFarmed-prosjektet har vi i tillegg til indre organer tatt prøver av gjeller. Dette gir mulighet til å lete etter ulike typer ILA-virus også i gjellene hos mange ulike fiskearter, forklarer hun og understreker samtidig at ingen av disse virusene er farlige for mennesker.  

Kontaktpersoner

Øivind Bergh
480 36 706