Hopp til hovedteksten
Risikovurdering
Utskriftsvennlig versjon

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett

Miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett og nye resultater om avlusningsmiddel var i fokus da Havforskningsinstituttet presenterte den oppdaterte risikovurderingen av norsk oppdrettsnæring fredag.

Smittepress av lakselus og genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks vurderes fremdeles som de mest problematiske risikofaktorene for norsk oppdrettsnæring i ”Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012”. Havforskningsinstituttet gjorde den første risikovurderingen for to år siden, og i år er det også inkludert informasjon om fiskevelferd og risiko ved bruk av leppefisk som rensefisk.


I tillegg er resultatene fra flere oppdrettsrelaterte prosjekter klare. Disse er:

Stor variasjon i overleving hos avkom frå rømt laks

Kva skjer med avkomet frå rømt oppdrettslaks? Klarar dei seg like godt i elva som avkom frå villaks? Nye forskingsresultat viser at det er stor variasjon i overlevinga på dette stadiet, mellom anna er den avhengig av om begge foreldra er oppdrettsfisk og kven av foreldra som eventuelt er villfisk, og av eggstorleiken hos rømt og vill laks.
Les mer

Brysomme flubenzuroner

Spredningen av svevepartikler fra flubenzuroner (diflu- og teflubenzuron) som brukes mot lakselus er større enn tidligere antatt. Det er også funnet rester av kjemikaliene i sedimenter og dyr under et oppdrettsanlegg opp til åtte måneder etter bruk. I laboratorieforsøk er det påvist både økt dødelighet og senskader hos hummeryngel.
Les mer

Lusebehandling positiv for laksesmolt

Laksesmolt som blir behandlet med medisin mot lakselus før den settes ut i naturen igjen har 1,17 ganger større sannsynlighet for å overleve og bli gjenfanget som voksen laks enn det ubehandlet smolt har. Den behandlete smolten blir gjerne litt større etter ett år i havet enn den som ikke får behandling.
Les mer

Brakklegging tatt av strømmen

Forskere ved Havforskningsinstituttet har nå utarbeidet en modell for spredning av lakselus som viser at strømmene i Hardangerfjorden kan transportere mye lus over store områder på relativt kort tid. Brakklegging av små områder har dermed liten effekt.
Les mer

Fakta om rømt fisk og genetisk påvirkning

Reproduktiv isolering av oppdrettsfisk er en samlebetegnelse for alle tiltak som kan settes inn for å hindre at oppdrettsfisk sprer genene sine i naturen og har negativ effekt på ville bestander. Hvilke tiltak som er mulig å sette inn, varierer fra art til art. Vi arbeider med steril fisk, populasjoner med kun ett kjønn samt lysstyring med fokus på om vi kan finne metoder som er akseptable ut fra fiskevelferd.

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Geir Lasse Taranger
901 11 596