Hopp til hovedteksten
Laks i oppdrett
Utskriftsvennlig versjon

Ny risikovurdering av norsk oppdrettsnæring

Smittepress av lakselus og genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks vurderes fremdeles som de mest problematiske risikofaktorene for norsk oppdrettsnæring i rapporten ”Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012”.  I år er det også inkludert informasjon om fiskevelferd og risiko ved bruk av leppefisk som rensefisk.

- Vi har oppdatert risikovurderingen med ny kunnskap og nye data med fokus på matfiskoppdrett av laks. I tillegg har vi gjort en innledende vurdering av dyrevelferd i norsk lakseoppdrett, samt risiko ved bruk av leppefisk som rensefisk i oppdrettsanleggene, sier Geir Lasse Taranger som er leder for arbeidet med risikovurderingen.

Foreslåtte indikatorer

Vurderingen av miljøvirkninger tar utgangspunkt i målene som er definert i regjeringens ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring” fra 2009.

- I arbeidet vårt med risikovurderingen har vi lagt til grunn forslaget til bærekraftsindikatorer og grenseverdier for miljøpåvirkning når det gjelder effekter av rømt laks på villaks og lakselus på vill laksefisk som ble fremmet av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet i mai 2012, sier Taranger.


Ønsker mer overvåking og forsking

Det er fortsatt behov for å øke overvåkning og forskning på de ulike risikofaktorene. Det er bl.a. viktig å få en bedre faglig forankring for terskelnivåer for effektindikatorer som inngår i risikovurderingen, og å sikre bedre nasjonal dekning i overvåkingsprogrammene. Det er også vesentlige kunnskapshull knyttet til bl.a. smittespredning av andre patogener enn lus, miljøeffekter av legemidler, lokale eutrofieringseffekter og organisk belastning på hardbunn.

Ny modell viser lusespredning bedre enn før

Det er utviklet en bedre modell for å vise spredning av lakselus langs norskekysten. I denne modellen brukes blant annet innrapporterte tall fra oppdrettsanleggene for å beregne produksjonen.

- Modellen viser lavt og lokalt smittepress om våren, men deretter en kraftig økning og spredning utover sommeren med utgangspunkt i noen få kjerneområder. Det er relativt sterk sammenheng mellom smittedynamikken i oppdrettsanleggene og den økende påvirkningen på vill laksefisk som ble observert seint på våren og utover sommeren på de ulike undersøkelseslokalitetene, sier Taranger.

Utsetting av laksesmolt i Daleelva i Nordhordland tyder på at lakselus økte dødeligheten i sjøfasen med gjennomsnittlig ca 15 % på ubeskyttet smolt sammenlignet med smolt beskyttet med lakselusmiddel i årene 1997 til 2009.

Annen smitterisiko

Når det gjelder annen smitterisiko fra oppdrett til villfisk er det fremdeles for lite data til å gjøre en konkret regionalisert vurdering. Det er relativt god oversikt over ulike smittestoff  i oppdrettsfisk, og noen av disse kan utgjøre en trussel mot villfisk.

- At det er lite data gjør det vanskelig å vurdere risikoen for negative effekter på ville fiskepopulasjoner ved smitte fra oppdrett. For de ulike smittestoffene der vi har gitt en vurdering er imidlertid risikoen for smitte vurdert som lav. Vi har også foreslått konkret oppfølging når det gjelder kunnskapshull og behov for overvåkning, sier Taranger.

Genetiske analyser

Sannsynligheten for genetisk påvirkning er mellom ”moderat” og ”høy” i mange elver basert på omfang av rømt laks i elvene som inngår i overvåkingsprogrammet som blir utført av NINA på oppdrag fra Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning. Vurderingen er gjort ut fra nylig foreslåtte grenseverdier for å varsle risiko basert på omforente grenser i notat til Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet  fra NINA og Havforskningsinstituttet i november 2012. For de 36 elvene som inngikk i høstundersøkelsene og som har data fra to av årene i perioden 2009-2011 kom 13, 8 og 15 elver hhv i kategoriene ”lav”, ”moderat” og ”høy” sannsynlighet for å bli genetisk påvirket av rømt oppdrettsfisk.

Genetiske analyser på historiske og nåtidige prøver viser at av 20 undersøkte elver kom 2, 14, 1 og 3 i kategoriene; ”Ingen genetiske endringer observert”, ”svake genetiske endringer indikert”, ”moderate genetiske endringer er påvist” og ”store genetiske endringer er påvist”. Sammenhengen mellom den rapporterte andelen rømt laks i disse elvene over en lengre tidsperiode og målt genetisk endring er imidlertid svak. Dette innebærer at en trenger å verifisere tilstanden i elvene når det gjelder grad av innkrysning av oppdrettslaks og genetisk integritet med genetiske metoder.

Trenger mer kunnskap om leppefisk

Leppefisk brukes i stort omfang som rensefisk for å bekjempe lakselus hos oppdrettet laks og ørret. Brukt på rett måte regnes dette som en miljøvennlig form for lusekontroll. Imidlertid kan fangst, transport/flytting og bruk av leppefisk ha negative effekter på miljøet, i tillegg til en del spørsmål knyttet til dyrevelferd.

- Det trengs betydelig økt kunnskap om ulike risikofaktorer knyttet til leppefisk, både når det gjelder størrelse på bestander, risiko for genetisk påvirking og smittespredning når leppefisk flyttes over store områder og spørsmål rundt dyrevelferd når det gjelder bruk av leppefisk i oppdrettsmerder, sier Taranger.

Dyrevelferd: høy dødelighet i sør

Dyrevelferd er et komplekst og omdiskutert begrep, og en mangler velferdsindikatorer som det er enighet om.

- En grov indikator på dårlig fiskevelferd i laksemerdene er prosentvis dødelighet  i matfiskanleggene, sier Taranger.

Antall, biomasse, dødelighet og andre tap rapporteres månedlig til Fiskeridirektoratet. En analyse av disse dataene for smolt satt i merder i perioden 2005 til 2010 viser at den akkumulerte dødeligheten etter 15 måneder i sjø hadde stor variasjon mellom utsett, år og fylker.

- Når en regner dette om til en velferdsindikator med 7 ulike nivå fra svært god (< 3 % dødelighet) til svært dårlig velferd (> 30 % dødelighet), ligger medianverdien for alle fylkene enten i velferdsnivå ”God velferd” (6-10 % dødelighet) eller ”Middels velferd” (10-15 % dødelighet), sier Taranger.

Innenfor alle fylkene var det fiskegrupper i alle de definerte velferdsnivåene, men Hordaland og Rogaland peker seg ut som de fylkene med størst andel utsett med ”Meget dårlig velferd” (20-30 % dødelighet) og ”Svært dårlig velferd” (>30 % dødelighet). Nordland og Nord-Trøndelag har best status med en relativt liten andel fiskegrupper i disse to velferdsnivåene, og medianen er i eller nær ”God velferd”.

- Totalt sett var det relativt stor risiko for at et utsett skulle havne i kategoriene ”dårlig velferd” eller verre, og viser at det er et stort forbedringspotensial i merdoppdrett. På landsbasis var det ingen indikasjoner på at risikoen for dødelighet har blitt redusert de siste årene, sier Taranger.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Fakta om rømt fisk og genetisk påvirkning

Reproduktiv isolering av oppdrettsfisk er en samlebetegnelse for alle tiltak som kan settes inn for å hindre at oppdrettsfisk sprer genene sine i naturen og har negativ effekt på ville bestander. Hvilke tiltak som er mulig å sette inn, varierer fra art til art. Vi arbeider med steril fisk, populasjoner med kun ett kjønn samt lysstyring med fokus på om vi kan finne metoder som er akseptable ut fra fiskevelferd.

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Fakta om leppefisk

Latinsk navn: Labrus bergylta (berggylt), Ctenolabrus rupestris (bergnebb), Labrus mixtus (blåstål og rødnebb), Centrolabrus exoletus (grasgylt), symphodus melops (grøngylt)
Familie: Labridae (piggfinnefiskfamilien)
Leveområde: Varmekjære fisker som er mest tallrike på Skagerrakkysten og på Vestlandet, men noen går nordover til Lofoten. Leppefiskene er knyttet til kysten og finnes gjerne i tang og tareskog, der noen av artene bygger reir der eggene blir lagt.
Føde: Rovfisk som helst lever av bunnlevende virvelløse dyr. Mange, bl.a. bergnebb, grønngylt og berggylt er kjent som pusserfisk, dvs. de renser andre fisk for ektoparasitter. De blir derfor utnyttet i lakseoppdrett for å bekjempe lakselus.
Særtrekk: Mange arter skifter kjønn, av og til også utseende. De er først hunner, blir hanner når de er gamle (f.eks. rødnebb og blåstål).

Leppefisk

Kontaktpersoner

Geir Lasse Taranger
901 11 596