Hopp til hovedteksten
Hardangerfjorden
Utskriftsvennlig versjon

Brakklegging tatt av strømmen

Forskere ved Havforskningsinstituttet har nå utarbeidet en modell for spredning av lakselus som viser at strømmene i Hardangerfjorden kan transportere mye lus over store områder på relativt kort tid. Brakklegging av små områder har dermed liten effekt.

Spredningsmodellen kan forklare hvorfor det ble funnet mer lakselus enn tidligere i områder brakklagt for oppdrettsfisk i Hardangerfjorden i 2012.

Hardangerfjorden er et område med periodevis sterke strømmer, gjerne med hyppige variasjoner i strømretning og -hastighet. Dette skyldes vind, ferskvannsavrenning, tidevann og kontakten mellom fjordvannet og kystvannet. Den varierte landtopografien i Hardangerfjorden gjør også sitt til å komplisere strømmønsteret.


Animasjonen er laget på bakgrunn av data som er samlet inn i perioden 1. april til 29. juni 2012. Den henter strømopplysninger fra kystmodellen NorKyst800, opplysningene om lakselus er rapportert fra oppdretterne.

Mye lus i brakkleggingsområdet

I Hardangerfjorden ble midtre del brakklagt for oppdrettsfisk i mars 2012 (Figur 1). Havforskningsinstituttets nasjonale luseovervåkning i mai-juni har likevel funnet en god del mer lus i observasjonene inne i brakkleggingsområdet enn hva som har vært vanlig i tidligere år. Dette gjelder også år der det ikke har vært brakklegging i denne sonen.

Kart over brakkleggingsområdet

Figur 1. Kart over Hardangerfjorden med området som er brakklagt for oppdrettsfisk i mars 2012 markert med rød strek.

Fra resultatene av årets undersøkelse med smoltbur finner vi gjennomsnittlig antall lakselus på fisken i perioden 29. mai til 20. juni (Figur 2). Disse viser at det er klart mest lakselus på burene i de ytre delene av fjorden, men at også i midtre del ved Rosendal og omkring Varaldsøy er det relativt høye påslag.

Lakselus på smolt i smoltbur

Figur 2. Gjennomsnittlig antall lakselus på smolt i smoltbur plassert 15 steder i Hardangerfjorden.  

Utarbeidet spredningsmodell

For å forstå hvorfor observasjonene viser høye lakseluspåslag også i den brakklagte sonen har vi foretatt en spredningsmodellering av lakseluscopepoditter. Lakselus er spredt med realistisk strøm basert på simuleringer med kystmodellen NorKyst800 i perioden 1. april til 30. juni. Kildene til lakselus er over 100 oppdrettsanlegg med verdier hver time beregnet fra ukentlige tellinger på anlegget (dataene er tilrettelagt av Veterinærinstituttet).

Spredning med strøm forklarer lakseluspåslagene

Resultatene fra spredningsmodellen viser gjennomsnittet av lakseluscopepoditter per areal målt over et døgn. I april og mai er konsentrasjonene generelt lave, mens de øker i takt med økende vanntemperatur i juni.  Generelt viser resultatene nokså store dag til dag variasjoner, og at høye konsentrasjoner kan opptre flekkvis.

Utover i juni finner vi både en transport av lakseluscopepoditter fra området vest av Varaldsøy sydover og inn i den brakklagte midtre delen av fjorden. Vi finner også en økende transport av lakseluscopepoditter fra den ytre delen av fjorden og inn i det brakklagte området. Denne modellerte spredningen av lakselus forklarer dermed de observerte lakseluspåslagene også i den midtre delen av fjorden.

For mange og for små soner

Modellresultatene viser at effekten av å brakklegge den midtre delen av Hardangerfjorden i praksis ikke medfører noen stor forbedring i dette området fordi strømmene i løpet av noen få dager vil kunne transportere mye lus inn fra naboområdene. Dette bekrefter innvendingene Havforskningsinstituttet har hatt omkring brakkleggingssonene i Hardangerfjorden, hvor vi mener dagens inndeling har for mange og for små soner.

Fakta om lakselus

Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis salmonis (Atlanterhavet), L. salmonis oncorhynchi (Stillehavet)
Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen.
Biologi: Lakselusen er en parasitt med åtte livsstadier fordelt på tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Størrelse: voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren.
Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Lars Asplin
994 04 871