Hopp til hovedteksten
Overvåkingsgruppen Norskehavet
Overvåkingsgruppen for Barentshavet og Norskehavet er nå klar med sine resultater for 2013.
Utskriftsvennlig versjon

Norskehavet under lupen

Overvåkingsgruppen for Barentshavet og Norskehavet er nå klar med sine resultater for 2013. Norskehavet er et meget produktivt område, men samtidig viser siste års målinger en kraftig nedgang i mengden dyreplankton. Dette er kjerneområdet til raudåta, og den samlede planktonproduksjonen er fødegrunnlaget for fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Det er derfor grunn til å følge ekstra godt med på utviklingen fremover.

En helt grunnleggende faktor for Norskehavets økologiske utvikling er innstrømmingen av atlanterhavsvann. Hvor mye atlanterhavsvann som strømmer inn i Norskhavet avhenger i stor grad av vindforholdene. Siden disse er varierende, vil også innstrømmingen variere mye mellom årstidene, men også fra år til år. Det er noe usikkerhet om det er nok mat i havet til å fore de store bestandene og opprettholde det gode fisket.

Rapporterer på miljøstatus.no

Overvåkningsgruppens resultater er lagt ut på miljøstatus.no. Her finner du resultatene for 2013: Overvåkning av miljøstilstanden i Norskehavet

Høy temperatur

Sjøtemperatur og saltholdighet i atlanterhavsvannet har vist en stigende trend siden 1978. Temperaturen har økt med omkring 1°C og saltholdigheten har økt med 0,1 promille. Særlig det siste tiåret har atlanterhavsvannet vært bemerkelsesverdig varmt og salt.

Nedgang i mengden dyreplankton

De store bestandene av sild, makrell og kolmule spiser masse dyreplankton. Det er derfor grunn til å følge ekstra godt med på framtidig utvikling når målingene viser at mengden dyreplankton om våren har blitt halvert fra middelet 1997-2010 til 2011. Fortsetter produksjonen å være lav kan dette ha negative konsekvenser for fiskebestandene.

Stor variasjon i fiskebestander

Norskehavet er preget av store variasjoner i størrelsen på fiskebestander. Gytebestanden av sild består av mange sterke årsklasser, men toktdata viser at årsklassene etter 2004 er svake. Etter at bestanden økte frem til 2009, har den vært i nedgang, og det er anslått at den vil komme under forvaltningens føre-var-nivå i 2014.

Makrell har økt sin utbredelse betydelig i Norskehavet de siste fem årene og var i 2012 utbredt over det meste av havområdet. Bestanden synes også å ha økt i mengde. Manglende avtale om forvaltning av makrellbestanden gjør situasjonen usikker.

Bestanden av kolmule vokser igjen etter at den minket betydelig fra 2003 til 2010. Tidligere var det ingen effektive internasjonale avtaler om fiske av kolmule og fiskepresset var høyt, men etter at en avtale kom på plass i 2008 er fiskepresset tilpasset størrelsen på bestanden.

Den nordøstarktiske seien var på et historisk høyt nivå fra 2000 til 2005. Etter 2005 er det registrert en bratt nedgang i både umoden bestand og gytebestand.
Mens bestanden av snabeluer er restituert til et bærekraftig reproduksjonsnivå, er bestanden av vanlig uer i fortsatt nedgang og har falt til et historisk lavt nivå.

Negativt for sjøfugl

Det er generelt observert en kraftig nedgang i sjøfuglbestandene på en del lokaliteter, bl.a. for krykkje, lomvi og lunde. Toppskarvbestanden ansås å ha en god tilstand. Årsakene til nedgangen i sjøfuglbestandene er mangesidet, men er primært knyttet til endringer i havklima og tilgang på små fisk som er viktige næringsemner.

Trygg sjømat

I forvaltningsplanen for Norskehavet ble det satt som mål at konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige kjemikaler og radioaktive stoffer i miljøet ikke skal overskride bakgrunnsnivå for naturlig forekommende stoffer, og at det skal være tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Resultater fra den pågående overvåkingen i forvaltningsplanområdet viser at nivået av fremmedstoffer i sjømat ikke er faretruende høyt. Sjømat fra disse områdene er i hovedsak vurdert som trygg, og området er per i dag vurdert som lite forurenset. Men det er noen unntak slik som blåkveite, krabbe og torskelever fra noen områder. Les mer om disse på www.nifes.no

Overvåkingsgruppen

Overvåkingsgruppen er opprettet som en del av arbeidet med oppfølging av forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet og ledes av Havforskningsinstituttet. Gruppens sekretariat ligger i Tromsø, og gruppen er bredt sammensatt med deltakere fra relevante direktorater/tilsyn, forvaltnings- og forskningsinstitusjoner.

 

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Overvåkingsgruppens resultater:

Overvåking av miljøtilstanden  i Norskehavet  (miljøstatus.no)

Overvåking av miljøtilstanden i Norskehavet (PDF)

Les mer om Overvåkingsgruppen
 

Kontaktpersoner

Per Arneberg
932 47 562