Hopp til hovedteksten
Tral_rigges_lite.jpg
Det er usannsynlig at issmeltingen i Arktis endrer mye på fiskemønsteret i nord. Derfor blir det neppe kommersielt fiske i Polhavet på lenge, skriver kronikkforfatterne.
Foto: Arild Engås
Utskriftsvennlig versjon

Ikke noe fiskerieventyr i Polhavet

Kronikk i Aftenposten 12.02.13. Det er usannsynlig at issmeltingen i Arktis endrer mye på fiskemønsteret i nord. Derfor blir det neppe kommersielt fiske i Polhavet på lenge.

Mange forhold bestemmer hvordan og hvorfor fisk endrer vandringsmønster og utvider sitt utbredelsesområde. Her skal vi ta for oss et tema som er blitt diskutert mye i det siste, og hvor mange har drevet ukvalifisert gjetning. Vil klimaendringer og issmelting i Polhavet føre til en stor fiskevandring nordover og inn i det internasjonale havområdet? Dette havområdet dekker 2,8 millioner kvadratkilometer og er dobbelt stå stort som Barentshavet.

 

Bestandene sprer seg

Fisken jakter på mat. Og en stor fiskebestand vil, dersom forholdene ligger til rette for det, spre seg utover et større område enn en liten bestand. Vi har sett mange eksempler på dette. Bestandene av torsk og hyse har vokst de siste årene og har spredd seg ut over det meste av Barentshavet. Høsten 2012 observerte vi begge disse artene rekordlangt nord.

 

Dypet bestemmer utbredelsen

Polhavet er dypt, på samme måte som Norskehavet. Arter som torsk og hyse er knyttet til grunne sokkelområder, som Barentshavet og Nordsjøen. De er ikke i Norskehavet, selv om det er nok mat og gode temperaturforhold der. Derfor vil disse artene heller ikke spre seg lenger nord enn kontinentalskråningen nord for Barentshavet. Dette betyr at verdensrekorden i nordlig utbredelse av torsk og hyse fra høsten 2012 trolig kan bli stående. Den eneste veien disse artene kan spre seg er østover, men dette er under forutsetning av at de rette temperatur- og matforhold er til stede.

Dyphavsarten blåkveite lever også nær bunnen og vil heller ikke spre seg lenger nord enn kontinentalskråningen, selv om den trolig vil gå noe dypere enn torsk og hyse. Blåkveiten er imidlertid allerede observert østover forbi Franz Josefs Land til Karahavet i Nordvest-Russland. Det er således kun arter som lever fritt i vannmassene i hele eller deler av livet, for eksempel lodde og uer, som har potensial til å vandre inn i selve Polhavet.

 

Temperatur og mattilbud

De fleste arter foretrekker å leve i vannmasser med temperaturer innenfor et gitt område. Selv om flere arter kan oppholde seg i temperaturer nær null grader i kortere perioder, og noen arktiske arter som polartorsk til og med ned mot frysepunktet for sjøvann, på -1,8 C, så foretrekker de fleste artene vannmasser med temperaturer over 0 C. Samtidig er det viktig at det finnes mat. Det være seg plankton eller fisk, slik som lodde.

Lodde er forøvrig den pelagiske arten med størst potensial til å vandre inn i Polhavet for å beite. Likevel viser utbredelsen de siste årene at også denne arten ser ut til å stoppe ved kontinentalsokkelen mot Polhavet, selv når isen har trukket seg nordover. Årsakene er trolig mange. Først og fremst vil utbredelsen i beitesesongen være styrt av hvor det er mest av den næringsrike maten lodden trenger. Selve avstanden til gytefeltene setter også en grense for hvor langt nord lodden kan beite.

Det må altså en endring av selve vandringsmønsteret til, med nye gyte- og oppvekstområder, og dette er ikke sannsynlig før levevilkårene for lodden i selve Barentshavet eventuelt skulle bli uegnede. Særlig hos fisk som lodde skal det mye til for at gytingen flyttes til nye områder, fordi den gyter sine egg på bunnen og er avhengig av gyteplasser med høvelig bunnforhold (singel og grus) og sterk strøm.

 

Lønnsomt fiskeri?

Gitt at det likevel blir kommersielle arter i Polhavet, vil det være interesse for et fiskeri der? Det avhenger av om fisken står i nasjonalt eller internasjonalt farvann. Er man innenfor de nasjonale jurisdiksjonsområdene, så gjelder samme forvaltning for Polhavet som for Barentshavet. Det vil si at bare dagens aktører kan fiske, og det fisket må foregå innenfor dagens kvoter.

Mesteparten av dagens fiskeriaktivitet foregår i den sørlige delen av Barentshavet, selv om torsk og hyse altså står rekordlangt nord på sensommeren. Det er liten grunn til å gå helt til Polhavet for å fiske hvis den samme fisken kan tas lenger sør.

Hvis fisken vandrer inn i internasjonalt farvann kan situasjonen bli annerledes, fordi nye internasjonale aktører kan finne det interessant å fiske en ressurs de ikke har tilgang til andre steder. Da må det altså være fisk av kommersiell interesse der, og det er lite sannsynlig.

 

Hvorfor bry seg med Polhavet?

Polhavet er et av de minst kjente havområdene fordi isforholdene har gjort det vanskelig tilgjengelig. Når det nå åpner seg mer opp om sommeren, blir det lettere å få kartlagt både de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene i havet. Artssammensetningen av både plante- og dyreplankton er kritisk for mulig vandring av pelagiske arter inn i Polhavet. Derfor er det viktig å kunne følge utviklingen i disse plante- og dyresamfunnene slik at vi lettere kan si noe om mulig beitevandring av fisk inn i området.

Andre elementer som er viktige, er hvordan økosystemene i Polhavet og det nordlige Barentshavet blir påvirket av havforsuring, skipsfart, oljevirksomhet og innførte arter i forbindelse med økende isfrie havområder. Havforskningsinstituttet har hovedansvar for å gi råd til norske myndigheter om utviklingen i de marine økosystemene og tar utforskningen av Polhavet på alvor.

Kontaktpersoner

Harald Loeng
970 75 858
Randi Ingvaldsen
951 29 885
Harald Gjøsæter
414 79 177