Hopp til hovedteksten
Stillehavsøsters
Den høyeste konsentrasjonen av Stillehavsøsters som er sett i Norge ble i forrige uke observert ved Hui i Vestfold.
Utskriftsvennlig versjon

Uønsket østersrev i Vestfold

Havforskningsinstituttet har i flere år overvåket fem steder her i landet der Stillehavsøstersen er funnet. To av dem er i Aust-Agder, mens tre er i Vestfold. I forrige uke fant forskerne Torjan Bodvin og Anders Jelmert den høyeste konsentrasjonen av slike skjell man har sett i Norge. Funnet ble gjort i sundet vest for øya Hui i Vestfold.

-Vi fant ca. 100 skjell per kvadratmeter og østersrevet ser ut til å være omkring 100 kvadratmeter stort, sier de to.

Etter at Stillehavsøstersen først ble funnet i Norge i 2008, er den påvist på mer enn 100 lokaliteter mellom svenskegrensen og Hordaland. Ved Havforskningsinstituttet følger man nå nøye med på om stillehavsøstersen vil fortrenge den norske flatøstersen eller andre skjell. Ved store forekomster kan skjellene også sperre sund og ødelegge badestrender. Gitt de siste års utvikling, ser forskerne det nå som svært sannsynlig at den importerte, fremmede arten på sikt vil spre seg til vestlandskysten og videre nordover.

Lokalitet Hui

Østersrevet ble observert i  sundet vest for øya Hui i Vestfold.


Seniorrådgiver Torjan Bodvin sier bestanden gikk kraftig tilbake de kalde vintrene 2010/2011, men at det nå synes som spredningen igjen har akselerert. Den største tettheten av slike skjell som hittil er observert ligger altså ved Hui. Bodvin appelerer til østerselskere om å hente inn og spise den uønska innvandreren. Han oppfordrer samtidig at man følger rådene fra blåskjellvarselet, samt at man varmebehandler skjellene.

Stillehavsøstersen er, likhet med sin norske slektning flatøsters, kjent som god mat. Miljødirektoratet er varslet om funnet av det uvanlige østersrevet.

Fakta om stillehavsøsters

Latinsk navn: Crassostrea gigas
Familie: Ostreidae
Levetid: Over 20 år, opptil mer enn 25 cm skallhøyde, maks vekt mer enn 1,5 kilo
Leveområde: Lever fastvokst til underlaget, vanligvis på stein eller muslingskall fra like under fjæremålet til et par meters dyp
Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret – avhengig av relativt høy vanntemperatur. Befruktningen skjer fritt i vannet og larvene lever fritt i vannmassene til de bunnslår og fester seg
Føde: Både planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale

Stillehavsøsters

Kontaktpersoner

Torjan Bodvin
907 95 847
Anders Jelmert
470 26 565