Hopp til hovedteksten
Regine_og_Anna_pa_miniokotokt_nett.jpg
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Smakebit av økosystemtoktet

Høstens økosystemtokt er i gang. Skoleelevene Regine M. Blickfeldt og Anna Maria Pleym har fått en smakebit av det som foregår under toktet.

Blickfeldt og Pleym går i tredje klasse ved Kirkenes videregående skole og har biologi som fordypningsfag. Derfor takka de ja da de blei invitert til å delta på ”minitokt” på Varangerfjorden med forskningsskipet ”G. O. Sars”.

Bunnprøver

Under toktet fikk elevene jobbe som havforskere og ta bunnprøver som blei analysert.
– Vi brukte både grabb og trål for å ta prøver av havbunnen, forteller Anna Maria Pleym.
Deretter skylte de bort leire, stein og sand for å finne dyrene som lever i bunnsedimentene.
– Det var veldig vått arbeid, men det går jo bra når man har oljehyre på seg. Det er jo ikke farlig med litt gjørme og vann, sier Pleym.

 

Bestemte arter og klasser

Vaskinga foregikk ved at gjørma blei sikta. Dermed forsvant sanda og leira gjennom silen, mens nettingen samla opp dyrene. Deretter blei dyrene tatt med til et av laboratoriene om bord og lagt under lupen.
– Vi måtte både bestemme art og hvilken klasse de ulike bunndyrene hørte til, forteller Regine Blickfeldt. Hun likte jobben og kan godt tenke seg å bli havforsker.
– Det ser ut til å være en spennende jobb, og vi fikk oss flere overraskelser, både når det gjelder båten som brukes og ikke minst når det gjelder hvor mye liv som finnes i havet like utenfor stuedøra vår, sier hun.


Interesserte

Havforsker Lis L. Jørgensen sto for den faglige veiledninga da de to elevene var om bord i ”G. O. Sars”.
– De virka interesserte i det vi gjorde og var oppmerksomme hele tida. Det synes jeg er positivt, for det er den nye generasjonen som skal videreføre kunnskapen om miljøet i havet og videreutvikle den, sier hun.
I gang

Jørgensen er også forskningskoordinator for det årlige økosystemtoktet i Barentshavet. Det er godt i gang. Fire forskningsfartøy fra Norge og Russland skal undersøke det rike havområdet ”fra topp til tå”:
– Vi registrerer alt fra planteplankton til kvaler, vi tar bunnprøver og teller fugl, og vi måler temperatur, saltholdighet, oksygeninnhold osv. I tillegg tar vi vannprøver som skal analyseres for forurensing av ulike slag, avslutter Jørgensen.

Du finner fordelinga mellom fartøyene på kartet nedenfor:

Ecosystem_survey_2013-Overview_4.jpg

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Gunnar Sætra
916 11 414