Hopp til hovedteksten
Kyst-Mareano
Morten Smelror (t.v.), Evert Flier og Tore Nepstad leder henholdsvis NGU, Kartverkets sjødivisjon og Havforskingsinstituttet. De tre instansene står for den daglige og faglige driften av Mareano til havs, og tar nå også til orde for et Kyst-Mareano.  
Foto: Marie Hauge
Utskriftsvennlig versjon

Vil til bunns på kysten

Uten grundig kjennskap til hva som befinner seg under overflaten i fjordene og langs kysten vår, kan vi heller ikke forvalte disse områdene på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Mer kunnskap trengs også hvis vi skal klare å ta ut det store verdiskapningspotensialet som finnes i kystsonen. Det er konklusjonen etter innspillskonferansen til Kyst-Mareano.  

Kartleggingsprogrammet Mareano, som har pågått siden 2006, har undersøkt deler av havbunnen i Barentshavet og utenfor Lofoten. Kartleggingen har resultert i en stor kunnskapsbank og en omfattende karttjeneste. Nå er det tatt initiativ til å få til en tilsvarende kartlegging av Norges langstrakte kyst.

Kysten – et komplisert og krevende terreng

– Vi trenger også et Mareano for den lange kystlinjen vår: Vi må vite hva som er der, slo Tore Nepstad, administrerende direktør på Havforskningsinstituttet, fast da han ønskte velkommen til innspillskonferansen for Kyst-Mareano i Oslo denne uken. Havforskningsinstituttet, NGU og Kystverkets sjødivisjon var vertskap for konferansen, som fant sted i Oslo og talte over 50 deltakere fra ulike etater, direktorater, kommuner og fylkeskommuner.

Norge er i sannhet en kystnasjon. Storparten av befolkningen bor og virker mindre enn 10 kilometer fra kysten, og over halvparten av landets kommuner grenser til fjord eller kyst. Den norske kystlinjen er en av verdens lengste; den teller 101 000 kilometer når alle fjorder og øyer inkluderes. Kystterrenget langs land er svært variert, langt mer enn på større dyp. Det undersjøiske landskapet er kupert, det bukter seg inn i fjordarmer, dukker opp som holmer og skjær og skifter fra langgrunner til bratte skråninger. Selv begrensede områder kan favne over flere dyp. De skiftende fysiske forholdene skaper rom for et stort biologisk mangfold.

Ulike interesser på begrenset areal

En rekke aktører bruker kystsonen, men selv om det er mye plass, er det langt fra alt arealet som er like anvendelig. Ofte kjemper ulike interesser om de mest ettertraktede lokalitetene.
Det har økt presset på kommuner og øvrige forvaltningsorgan som skal sørge for at kystarealene blir forvaltet på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Gode kart med informasjon om dybder, bunn- og naturtyper, strøm- og bølgeforhold, gyte-, oppvekst- og leveområder for ulike marine ressurser trengs når for eksempel en kommune skal si ja eller nei til et oppdrettsanlegg eller andre installasjoner, når det skal bestemmes trasé for sjøkabler eller når utslippssøknader fra anleggsarbeid, gruver eller annen virksomhet skal behandles. I dag er kartgrunnlaget mangelfullt; bare en liten del av kystsonen er kartlagt på en slik måte at det stetter dagens behov.

Kan utløse store verdier

Kartlegging av kystsonen står høyt på agendaen i EU. Bevaring av biologisk mangfold og vannkvalitet er viktige satsingsområder, men det pekes også på de store, uutnyttede verdiene i kystsonen. Potensialet kan tas ut i form av sikrere og mer effektiv drift av eksisterende virksomheter og fra nye næringer. Tall fra Irland viser at kartlegging av kystsonene gir en gevinst som er tre til fire ganger større enn investeringen. Tilsvarende undersøkelser fra USA viser en avkastning på 35 dollar per investerte dollar. Kyst-Mareano er kostnadsberegnet til ca. 2,6 milliarder kroner, og det er gjort estimat som viser at prosjektet kan skape verdier for 15 milliarder kroner.

Tiden er overmoden

Foreløpig er Kyst-Mareano på tegnebrettet, men under konferansen pekte flere av foredragsholderne på at tiden er overmoden for en kystkartlegging. Uten denne satsingen vil Norge sakke akterut både med tanke på kunnskapsinnhenting og verdiskapning i kystsonen. Det ble også understreket at de innsamlede data må være av høy kvalitet, og gjøres lett tilgjengelig for et bredt spekter av brukergrupper. God politisk forankring, tverrfaglig samarbeid og eierskap hos brukerne helt ned på kommunenivå er også avgjørende for at prosjektet skal lykkes.
 

 

Kunnskapsbasert kystsoneforvaltning:

Havforskningsinstituttet har det forskningsfaglige ansvaret for prosjektet "Aktiv forvaltning i kystsonen", som så langt omfatter kommunene Lindesnes og Tvedestrand. Her finner du prosjektsidene.

 

Kontaktpersoner

Tore Nepstad
993 28 602
Erlend Moksness
905 73 625