Hopp til hovedteksten
P1010017.JPG
Mengden snøkrabbe i Barentshavet er i rask vekst. (Arkivfoto)
Utskriftsvennlig versjon

Ti ganger mer snøkrabbe enn kongekrabbe

Seniorforsker Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet har fått en interessant figur
fra kollega Sergej Bakanjov ved Pinro i Murmansk. Figuren viser at det er ti ganger mer
snøkrabbe i Barentshavet enn kongekrabbe.

Det betyr ikke at forskerne ved Pinro har talt alle snøkrabbene og kongekrabbene i Barentshavet. Det dreier seg bokstavelig talt om kjøttvekta – eller biomassen – til de to artene.

– Tallene fra Pinro viser også at biomassen av snøkrabbe utgjør halvparten av mengden reker og en tredjedel av biomassen for torsk.  Dermed er det snakk om en betydelig mengde snøkrabbe, sier Sundet.

 

Biomasse_snokrabbe_etc..jpg

Figuren viser at det er ti ganger så mye snøkrabbe som kongekrabbe i Barentshavet. (Figur: Sergej Bakanjov/Pinro)

 

Mer enn beregna

Han sier mengden snøkrabbe er større enn det forskerne hadde forestilt seg.

– Vi må ta høyde for dette i den framtidige forskninga vår, og det blir ei stor utfordring for oss, sier Sundet.
I dag er snøkrabba i Barentshavet konsentrert i den russiske sonen, men den er på veg vestover.

– Derfor må vi følge med etter hvert som den kommer inn i den norske sonen og i Fiskevernsonen ved Svalbard.

Snøkrabba er en nordlig art og har tradisjonelt flere utbredelsesområder. I Stillehavet finner vi den fra Japan til Beringstredet og i Atlanterhavet er den utbredt fra Cape Cod på østkysten av USA til de arktiske farvannene langs Vest-Grønland. Kongekrabba i Barentshavet blei i sin tid satt ut med vilje av russiske forskere.

– Snøkrabba er også en ny art i Barentshavet, men den er ikke satt ut med vilje. Vi er usikker på hvor den kommer fra – om den har kommet med ballastvann eller rett og slett har spredd seg naturlig, sier Sundet.

 

Snokrabbekart.jpg

Kartet viser at mesteparten av snøkrabba i Barentshavet står i den russiske sonen. De røde feltene viser de tetteste forekomstene, i områdene som er merka med grønt er tettheten mindre. Stjernene markerer enkeltobservasjoner. (Kart: Pinro)

 

Hvilken plass?

Det er flere spørsmål som melder seg for forskerne etter hvert som snøkrabba sprer seg i Barentshavet.

– Vi er mest spent på hvilken plass både den og kongekrabba etter hvert får i økosystemet. Da spør vi oss hvilke arter de kommer til å beite på og hvilke arter som kommer til å beite på disse nye artene. Disse artene er også ganske forskjellig fra dem vi har kjent i Barentshavet til nå. Fra før har vi kun hatt trollkrabbe og pyntekrabbe i Barentshavet, men disse bestandene er små og har ikke den samme innflytelsen på økosystemet som snøkrabba og kongekrabba. Derfor lurer vi på om de to nye krabbeartene kommer til å fortrenge etablerte arter fra området, sier Sundet.

 

Snokrabbe1.jpg

Russiske forskere fant betydelige mengder snøkrabbe under fjorårets økosystemtokt i Barentshavet

Foto: Dmitrij Prozorkevitsj/Pinro

 

Kommersielt fiske?

Snøkrabba lever på dypere vann og foretrekker lavere temperaturer enn kongekrabba.

– Derfor forventer vi ikke at den vil etablere seg i kystområdene. Snøkrabba kan både pare seg og gyte på dypt vann. Kongekrabba må inn på grunnere vann for å få til dette, og det er derfor den kommer helt inn til kysten, sier Sundet.

Han tror også at snøkrabba kan danne grunnlag for kommersielt fiske.

– Russerne planlegger å gjennomføre prøvefiske i løpet av året. På norsk side har en båt fra Vardø gjennomført to turer for å fiske snøkrabbe. Skipperen rapporterte at de fikk 20 tonn i teinene på den første turen og 40 tonn på den andre. Snøkrabba er ganske lik kongekrabba på smak, og det drives kommersielt fiske etter arten i de andre områdene hvor den er utbredt. Derfor kan det hende at snøkrabba blir en ressurs for fiskeflåten i Barentshavet, avslutter Sundet.

Fakta om snøkrabbe

Latinsk navn: Chionoecetes opilio
Familie: Majidae
Naturlig utbredelse: Det nordvestlige Atlanterhavet. Finnes også i et stort område i det nordlige Stillehavet
Maks skallbredde: Varierer fra område til område. Hann: 58 og 165 mm. Hunn: mellom 50 og 100 mm
Levetid: Opptil 15 år
Føde: Bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner
Særtrekk: Hannen utgjør den kommersielle delen av bestanden. På grunn av naturlig nedbryting av skallet er den kun tilgjengelig for fiske i 3-4 år etter siste skallskifte.

Snøkrabbe

Kontaktpersoner

Jan H Sundet
913 66 033