Hopp til hovedteksten
Sjekk av strålingsnivået
Vannhenterne blir kontrollert med en Automess doseratemåler for å sjekke strålingsnivåene før sjøvannet tappes ut.
Foto: Hilde Elise Heldal
Utskriftsvennlig versjon

Følger nøye med ubåtvraket «Komsomolets»

Vaket av den russiske atomubåten «Komsomolets» har ligget på bunnen nord i Norskehavet i snart et kvart århundre. Havforskningsinstituttet har så langt ikke målt forhøyete nivåer av radioaktive stoffer i havbunnen og sjøvann rundt vraket. Fra russisk side er det ventet lav risiko for radioaktiv forurensning frem til 2015 eller 2025.  

Havforskningsinstituttet har overvåket nivåene av radioaktiv forurensning i sjøvann og sedimenter rundt vraket siden 1993.

Store ødeleggelser

Det ble gjennomført flere russiske ekspedisjoner til «Komsomolets» på begynnelsen av 1990-tallet. Undersøkelsene, som ble gjort med bemannete ubåter av typen MIR, viste at vraket har store hull og sprekker. Særlig frontdelen, der torpedoene er plassert, er svært ødelagt. På ekspedisjoner i 1991 og 1992 ble det dokumentert at det lekker cesium-137 (se faktaboks) gjennom et ventilasjonsrør fra reaktordelen.

– Det er svært vanskelig å forutsi når korrosjon av skrog, brenselsstaver og stridshoder vil føre til ytterligere lekkasjer av radioaktiv forurensning. I følge russiske forskere er reaktoren og sikringene rundt reaktoren beskyttet mot korrosjon i opptil 2000 år. Samtidig har russiske myndigheter uttalt at risikoen for radioaktiv forurensning av havmiljøet er ubetydelig frem til 2015 eller 2025. Hva som ligger i det er vanskelig å vite, men det er svært viktig at vi følger med, sier forsker Hilde Elise Heldal fra Havforskningsinstituttet. Hun opplyser at resultatene fra årets prøvetaking, som pågikk i begynnelsen av april, vil være klare i løpet av noen måneder. 

Ny metode for prøvetaking

På 1700 meters dyp kan strømmen føre prøvetakingsutstyret langt fra fartøyets posisjon på overflaten, og tidligere har ikke forskerne kunnet si med sikkerhet hvor nært «Komsomolets» de har tatt prøver.  I år har instituttet tatt i bruk en såkalt akustisk transponder. 

– Transponderen kommuniserer med forskningsfartøyet, slik at vi med stor nøyaktighet kan posisjonere prøvetakingsutstyret i forhold til f. eks. et vrak på havbunnen. Slik kan vi ta mer nøyaktig prøver ved punktkilder for forurensning, som f. eks. «Komsomolets». Metoden er både rimelig og enkel, og gjør det lettere å oppdage eventuelle lekkasjer av radioaktive stoffer, sier Hilde Elise Heldal. 

fra_bunnen.jpg

«Komsomolets» ligger inni det skraverte feltet, langs den skrå, lilla linjen. De gule kryssene viser hvor det ble tatt sedimentprøver. Det ble tatt prøver ved front og bakdel av ubåten, og på styrbord og babord side. Avstanden fra prøvetakingspunktene til ubåten er 10 til 20 meter.

 

Transport med havstrømmer

Både cesium-137 og strontium-90 (90Sr) oppløses i sjøvann, og kan transporteres over lange avstander med havstrømmene. Plutonium vil i stor grad binde seg til sedimentene nær vraket. Cesium-137 og strontium-90 fra «Komsomolets» vil enten resirkuleres i Framstredet og transporteres sørover med Østgrønlandsstrømmen eller nordover inn i Polhavet og østover langs eggakanten. Kun en liten del vil ende opp i de viktige fiskeriområdene i Barentshavet.

Nivåene av cesium-137 i sedimenter i Barentshavet og Norskehavet varierer i dag normalt mellom 0 og 20 Bq/kg, mens nivåene i overflatevann normalt er under 3 Bq/m3. I fisk finner vi nivåer under 0,5 Bq/kg fersk vekt. Til sammenligning er EUs grenseverdi for cesium-137 i mat satt til 600 Bq/kg. 
Overvåking av radioaktiv forurensning i det marine miljø skjer i nært samarbeid med Statens strålevern innen det nasjonale programmet Radioactivity in the Marine Environment (RAME). Programmet koordineres av Statens strålevern.

«Komsomolets»

  • Sovjetisk ubåt som ble sjøsatt i 1983
  • Utstyrt med en atomreaktor og to torpedoer med atomstridshoder
  • Sank 7. april 1989 etter en brann om bord
  • 42 av et mannskap på 69 omkom i ulykken
  • Ubåten ligger på 1670 meters dyp 180 km sørvest for Bjørnøya
  • Reaktoren kan blant annet lekke langlivede fisjonsprodukter som cesium-137 (137Cs) og strontium-90 (90Sr)
  • Stridshodene kan lekke plutonium

Kontaktpersoner

Hilde Elise Heldal
959 35 857