Hopp til hovedteksten
Den cubanske kysten
Utskriftsvennlig versjon

Cuba og Norge – to kyststater, samme modell

Selv om kystlandskapet og de klimatiske forholdene er vidt forskjellige, har kyststatene Norge og Cuba mye til felles. Det er stort press på kystlinjen og de marine ressursene som finnes der. Spesielt hummeren – vår egen europeiske og deres languster – trenger oppmerksomhet for å snu en stadig nedadgående trend.

Norske og cubanske forskere med bakgrunn fra oseanografi og biologi var nylig sammen i Havanna for å utveksle kunnskap og erfaringer. Samarbeidsprosjektet COLLABORATE (se faktaboks) skal ruste Cuba for dagens ekstremvær og fremtidens klimaendringer.

Norsk kystmodell for cubanske farvann

Sentralt i samarbeidet står utviklingen av regionale havmodeller for Cubas kystfarvann. Havforskningsinstituttet og met.no har arbeidet i mange år med å utvikle modeller som kan brukes i et variert og til tider utfordrende kystlandskap. Denne erfaringene kan også komme cubanerne til gode.  Modellene kan gi en mer effektiv beredskap med tanke på ekstremvær og oljeuhell, gi et grunnlag for å estimere konsekvensene av fremtidige klimaendringer og dessuten brukes til å simulere egg-, larve- og yngeldrift for viktige marine arter som hummer og reke. Datakartlegging – både med tanke på hva som eksisterer av cubanske data og hva som trengs, var et sentralt tema i Havanna. 

– Den største utfordringen blir å skaffe til veie tilstrekkelig med gode data, sier Erlend Moksness. Han er forskningsdirektør på Havforskningsinstituttet og prosjektleder for COLLABORATE.  

Hummer og languster

Fiskeriene er den tredje største eksportnæringen på Cuba. Tunfisk, reke og hummer (languster) utgjør de viktigste fiskeriressursene.
Både i Norge og på Cuba er hummer en svært ettertraktet delikatesse. Fisket er hardt, og begge landene opplever en markant fangstnedgang. I Norge har de offisielle landingene av hummer sunket dramatisk siden gullalderen på 1950- og 1960-tallet. Da var fangstene tett oppunder 1000 tonn årlig. I 2012 var de offisielle fangstene på 47 tonn. Siden tidlig på 2000-tallet er de cubanske fangstene av languster nesten halvert; de siste årene har de ligget på rundt 4500 tonn årlig. Cubanske fiskere fanger hummer for en verdi på nærmere sju millioner dollar årlig. Mesteparten eksporteres, men en liten del havner på bordet i hoteller og restauranter hvor turistene ferdes.  

Hyppigere og mer intense orkaner

– Nedgangen kan skyldes flere forhold, forteller Rafael Tizol Correa, som leder CIP; det cubanske instituttet for fiskeriforskning. Hardt fiskepress må ta sin del av skylden. Men også de tropiske orkanene, som har økt kraftig i intensitet og hyppighet de siste tiårene, kan ha ødelagt viktigeoppvekst- og leveområder for langusteren, som har en langt mer intensiv livssyklus enn vår hjemlige hummer. Tizol peker også på reguleringen av elver og andre ferskvannskilder som endrer ferskvannstilstrømmingen til kystområdene og i neste omgang levevilkårene til langusteren.

Livssyklus hos languster

Langusteren blir kjønnsmoden etter ett år. Vår hummer er langlevd og bruker lengre tid på å nå kjønnsmoden alder.   

Foto: CIP; Centro de Investigaciones Pesqueras

Det cubanske hummerfisket foregår i en begrenset periode. Oppstart av fisket og andre reguleringer som minimums- og maksimumsmål vurderes fortløpende for å sikre bestanden. Maksimumsmål er innført for å verne de største og eldste individene. Størrelsen på kvotene og på selve hummerflåten er også oppe til drøfting, men det er mer krevende å sette i verk tiltak her da hummerfisket er blant de mest lønnsomme på Cuba. Med gode modeller for larve- og yngeldrift, håper forskerne at de kan lære mer om hvilke områder som er spesielt viktige for langusteren. Det vil være et nyttig hjelpemiddel i gjenoppbyggingen av bestanden. 
   

COLLABORATE

  • Et treårig samarbeidsprosjekt mellom Norge og Cuba.
  • Budsjettet er på 6 millioner kroner, som kommer fra Utenriksdepartementet.
  • Inkluderer Havforskningsinstituttet og Meteorologisk institutt i Norge (met.no), og InsMet, CIP og IDO; de nasjonale instituttene for meteorologi, fiskerier og oseanografi på Cuba.
  • COLLABORATE er delt inn i seks arbeidspakker som mellom annet skal gi en oversikt over eksisterende data om klima, bunnforhold, og marine nøkkelarter (rekruttering, gyte- og oppvekstområder e. a.), kartlegge behovet for nye målinger, utvikle modeller for drivbaneberegning for oljesøl og regionale biofysiske modeller.  
  • Går parallelt med prosjektet XCUBE, der Bjerknessenteret for klimaforskning er norsk partner.    
  • COLLABORATE og XCUBE er deler av et paraplyprosjekt, som tar sikte på å etablere et trenings- og kompetansesenter for katastrofeberedskap og forebygging. Senteret vil gi kurs til planleggere og beslutningstakere i Cuba og andre karibiske land. Paraplyprosjektet ledes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge og AMO (beredskapsdirektoratet på Cuba).
  • Det nasjonale senteret skal også inkludere studier av ekstremvær, sårbarhet og klimaendringer.
     

ROMs og NorKyst800

I COLLABORATE legges det spesielt vekt på havmodellen ROMS (The Regional Ocean Modeling System) som egner seg både for fin- og grovskala strøm-modellering. ROMS kan tilpasses store dyp, grunnere kystfarvann og smale fjorder. Havforskningsinstituttet og met.no har lang og god erfaring med modellen. Den norske kystmodellen NorKyst800 bygger på ROMS. I COLLABORATE er det etablert modellsystemer basert på NorKyst800 som er spesielt tilpasset cubanske farvann. Les mer om NorKyst800 her  

Kontaktpersoner

Erlend Moksness
905 73 625