Hopp til hovedteksten
Prøvetaking av sild.
Prøvetakning av enkelt organer på sild er krevende da fisken er på liten. En del av fiskene hadde noe blødninger og væske i bukhulen.
Foto: Renate Johansen, Veterinærinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

VHS-virus kan ha betydning for sildestammen

I et smitteforsøk med VHS-virus funnet hos norsk sild, døde nesten halvparten av silda. Selv om resultatene ikke kan overføres direkte til naturen, tyder de på at viruset kan ha betydning for dødelighet hos norske sildebestander.

Smitteforsøket er det første med VHS-virus som er utført på atlantisk sild. VHS-virus fins i ulike typer, såkalte genotyper. Sild på ca. 3 gram ble badesmittet med to ulike VHS-virus; et av genotype III isolert fra sild i Danmark og et norsk isolat av genotype Ib fra sild i norske farvann. Genotype 1b viste seg å være dødelig for nær halvparten (47 %) av silda i smitteforsøket. Smitteforsøk med viruset av genotype III viste derimot at bare 6 % av fisken døde. Det er altså store forskjeller mellom ulike VHS-virus.

− Vevsprøver bekrefter at silda døde av sykdommen Viral hemoragisk septikemi (VHS) og dette åpner for mange nye spørsmål om hvordan VHS-virus påvirker norske sildebestander, sier forsker Renate Johansen ved Veterinærinstituttet i Oslo.

VHS-virus er kjent for å kunne gi dødelighet hos mange ulike fiskearter i store deler av verden. Særlig hos regnbueørret i oppdrett kan viruset gi høy dødelighet, og i noen tilfeller er betydelig dødelighet også sett hos villfisk. Viruset er ikke farlig for mennesker.

Høy dødelighet, men utvikler immunitet

På stillehavssild, som er en annen art enn atlantisk sild, har man forsket lenger på betydningen av VHS-virus, og smitteforsøk viser at viruset kan gi meget høy dødelighet. I sildebestander som har vært utsatt for viruset tidligere, får man derimot lav dødelighet ved ny smitte. Det tyder på utvikling av immunitet i sildebestanden. 

− I tidligere undersøkelser har det bare blitt funnet små mengder VHS-virus hos sild i Nordsjøen, og det var derfor overraskende da vi fant så store mengder av VHS-virus i norsk vårgytende sild (NVG-sild) i gytesesongen 2010, sier forsker Øivind Bergh ved Havforskningsinstituttet. Nær halvparten av silda som ble undersøkt i 2010 hadde VHS-virus av typen genotype Ib.

Sild

Sild fra VHS-virus smitteforsøket.

Foto: Renate Johansen, Veterinærinstituttet

Virus – en del av naturen

− Sild er meget vanskelig å holde i laboratoriefasiliteter og vi er glad for å ha fått gjennomført et vellykket smitteforsøk på sild, sier Bergh. Han mener resultatene gir ny innsikt i hvordan virus kan være en viktig del av økosystemet.

− Vi vet at mange typer virus spiller en enormt viktig rolle for å regulere bestander av bakterier, alger og andre mikroorganismer i havet. Selv om vi også kjenner til mange virus og bakterier som kan drepe fisk har vi påfallende liten kunnskap om epidemiene i havet. Her har vi et virus som angriper fisk, og data som tyder på at det er naturlig utbredt i store, viktige bestander, sier Bergh. − Selv om viruset kan gi dødelighet, er det viktig å spørre om hvordan andre faktorer som klimavariasjoner, mattilgang og bestandsstørrelse også kan påvirke både silda og utbredelsen av viruset. Samtidig er det viktig å huske at både sykdommen og viruset er en del av naturen, understreker han. 

Mulig smitte fra villfisk til oppdrett?

Tidligere smitteforsøk med både genotype Ib og III har vist liten mottagelighet på både laks og regnbueørret. Men i naturen kan man likevel oppleve dødelighet. VHS-virus av samme type som er påvist på den norske silda (genotype Ib) har også gitt dødelighet i svensk oppdrett av regnbueørret . Et annet eksempel er utbruddene av VHS på regnbueørret i Storfjorden i 2007 som viste at marine VHS-virus av genotype III ikke er helt ufarlige for norsk oppdrettsfisk .

− Siden genotypen alene ikke kan gi et klart svar på hvor dødelig et VHS-virus er for ulike fiskearter, er det helt nødvendig å gjennomføre smitteforsøk, sier Johansen. Hun understreker at overvåkningsprogrammer og sykdomskontroller så langt ikke har påvist VHS-virus av genotype Ib i norsk oppdrettsfisk, men sier vi likevel ikke kan utelukke at laks og regnbueørret er mottagelig. Sykdommen VHS har ikke vært påvist i norsk oppdrett siden 2008, og Norge er igjen godkjent som VHS-fri sone selv om vi har VHS-virus i villfisk langs norskekysten.

Skal undersøke stort materiale

− I Forskningsrådets prosjekt “VHSV-Wild-Farmed” jobber vi nå med å opparbeide materiale fra ca. 3000 fisk av over førti ulike fiskearter som er fanget langs norskekysten 2009 - 2011. Dyrkning i cellekultur har bare gitt funn av VHS-virus på sild, men testing med mer følsomme molekylærbiologiske metoder (PCR) pågår. Vi forventer å finne mye mer av både VHS-virus og andre sykdomsframkallende virus i dette svært verdifulle materialet, sier Øivind Bergh. Havforskningsinstituttet vil fortsette samarbeidet med Veterinærinstituttet for å avklare betydningen av marine VHS-virus for både villfisk og oppdrettsfisk.

Smitteforsøket ble finansiert av EU-prosjektet NADIR og ble utført ved Veterinærinstituttet i Århus i samarbeid med Veterinærinstituttet i Oslo og Havforskningsinstituttet i Bergen.

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Les mer

om sykdommen VHS hos Veterinærinstituttet.

Kontaktpersoner

Øivind Bergh
480 36 706
Beate Hoddevik
908 21 630