Hopp til hovedteksten
Filtrering_lite.jpg
Havforsker Arne Bjørge (t.h.) sier det er mange likheter mellom Isfjorden/Billefjorden og Porsangen. – Isfjorden er også en stor og åpen fjord med en terskel ganske langt inne. Bak den finner vi Billefjorden. Dermed får vi et godt grunnlag for å sammenligne de to fjordsystemene, sier han. Nylig deltok han på tokt ved på Isfjorden og Billefjorden sammen med bl. a. Raymond Bannister. (Foto: Gunnar Sætra)
Utskriftsvennlig versjon

Sammenligner Porsangen med Svalbard-fjorder

Havforskningsinstituttet sammenligner Porsangen med to fjorder på Svalbard for å finne eventuelle likheter mellom fjordsystemene. Undersøkelsene er en del av instituttets arbeid i Framsenteret.

Det er Isfjorden og Billefjorden på Svalbard som blir sammenligna. Havforsker Arne Bjørge, som leder Framsenterets forskningsflaggskip ”Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord”, forklarer hvorfor:
– Porsangen er en stor og åpen fjord hvor det kommer inn store mengder vann fra havet utenfor. Samtidig er det en terskel langt inne i fjorden som gjør at det er liten vannutveksling mellom sidefjorden Austerbotn og resten av Porsangen. Der finnes det en rekke arktiske arter som vi må til Svalbard for å finne maken til dem, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Tral_tommes_lite.jpg

Bomtrålen brukes til å hente opp prøver fra havbunnen. (Foto: Gunnar Sætra)

 

Mange likheter

Bjørge forklarer at det er mange likheter mellom Isfjorden/Billefjorden og Porsangen.
– Isfjorden er også en stor og åpen fjord med en terskel ganske langt inne. Bak den finner vi Billefjorden. Dermed får vi et godt grunnlag for å sammenligne de to fjordsystemene, sier han. Undersøkelsene skal gå over flere år, slik at det blir mulig å sammenligne utviklinga i de to fjordsystemene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Isfjorden_kart_med_grunne_stasjoner.jpg

– Vi har pekt ut prøvestasjoner hvor vi undersøker livet i fjordene fra bunnen til overflata. Det skjer ved hjelp av trål, grabber, algehåv og vannprøver som tas med en såkalt CTD, et instrument som også brukes til å måte temperatur og saltholdighet, forteller prosjektleder Lis Lindal Jørgensen.

 

Hvem spiser hva?

Forskere fra Havforskningsinstituttet gjennomførte nylig et tokt på Isfjorden og Billefjorden. Om bord på ”Johan Hjort” var det også forskere fra Akvaplan-niva, Universitetsstudiene på Svalbard (Unis) og de russiske instituttene Pinro og Murmansk marinbiologiske institutt (MMBI). Prosjektet tar blant annet sikte på å finne ut hvem som spiser hva, hvordan de ulike artene er fordelt i Isfjorden og Billefjorden og hvor de hører hjemme i næringsnettverket.
– Vi har pekt ut prøvestasjoner hvor vi undersøker livet i fjordene fra bunnen til overflata. Det skjer ved hjelp av trål, grabber, algehåv og vannprøver som tas med en såkalt CTD, et instrument som også brukes til å måte temperatur og saltholdighet, forteller prosjektleder Lis Lindal Jørgensen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Lis_med_botte_lite.jpg

- Prøvene fra havbunnen bringer en rekke arter på dekk, sier prosjektleder Lis Lindal Jørgensen. (Foto: Gunnar Sætra)

 

Mange arter

Prøvene bringer en rekke arter på dekk, og dermed kan forskerne ta prøver fra bløtdyr, fisk, maneter og andre organismer som lever i havet.
– Vi tar også mageprøver fra de ulike artene, slik at vi at vi kan se hva de spiser. Det er viktig for å forstå hvor de ulike artene er plassert i næringskjeden. Mageprøvene gir også svar på hvordan kosten til de ulike artene er sammensatt. Slik kan vi finne svar på om de ulike dyrene har en ”favorittrett”, eller om de har et variert kosthold i form av flere å beite på flere planter eller byttedyr, sier Jørgensen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Aleinemakk_lite.jpg

Skjellrygg er en av de mange børstemakkeartene som finnes på havbunnen. (Foto: Gunnar Sætra)

 

Samarbeidsprosjekt

Prosjektet har fått navnet ”Svalbard bunnsystemer” og er et samarbeid mellom flere institusjoner. I tillegg til Havforskningsinstituttet, deltar Unis, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark, Akvaplan-niva, Pinro og MMBI.

 

Yngel_lite.jpg

Forskerne fikk også gapeflyndreyngel i bomtrålen. (Foto: Gunnar Sætra)

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Arne Bjørge
913 14 810
Gunnar Sætra
916 11 414