Hopp til hovedteksten
Torskeyngel
Foto: Terje van der Meeren
Utskriftsvennlig versjon

”Rømt” oppdrettstorsk vokser opp og gyter

Oppdrettstorsken som blir kjønnsmoden før den slaktes vil gyte i merdene. Nå er det bekreftet fra forsøk i Austevoll at avkommet fra denne gytingen kan vokse opp i det fri til kjønnsmoden torsk som igjen vil gyte fritt i sjøen. Det er første gang dette er bekreftet for en marin fisk i oppdrett.

- Disse resultatene er viktige fordi det viser at oppdrettstorsken kan spre sitt genetiske materiale mye lettere enn oppdrettslaksen. Torsken er en saltvannsfisk, og gyting er ikke avhengig av rømming ut gjennom notveggen slik laksen må for å finne sine gyteplasser oppe i elvene. Selv om torsken er svært flink til å rømme fra merdene så er dette egentlig unødvendig for å kunne spre sitt genetiske materiale. Langs kysten er det mange lokale torskebestander, og det er påvist genetisk variasjon mellom disse. Det er derfor mulig at oppdrettstorsken uten egentlig å ”rømme” kan blande seg med villtorsken og påvirke disse stammene genetisk, slik det nylig er funnet for en del lakseelver, sier Terje van der Meeren.

Det skal imidlertid understrekes at det er avkom fra gyting blant oppdrettstorsk med opprinnelse fra gyting i merd som nå er observert, mens direkte krysninger mellom slik oppdrettstorsk og villtorsk enda ikke er påvist.

Forskere ved Havforskningsinstituttets stasjon på Austevoll har over flere år fulgt med på hvordan det går når oppdrettstorsken sprer befruktede egg gjennom merdveggene og ut i det naturlige miljøet. Dette gjøres ved å bruke stamfisk som er utstyrt med en genetisk markør som forekommer svært sjelden i naturen.

Larvesampling i Heimarkspollen

Terje van der Meeren på larvesampling i Heimarkspollen

Ny generasjon

Denne merkede oppdrettstorsken ble plassert i merder i Heimarkspollen i Austevoll, et lokalt gyteområde for vill torsk, og den fikk gyte i tre gytesesonger fra 2006 til 2008. Deretter har forskerne prøvd å følge med på torskeavkommet og sett dem vokse opp og bli kjønnsmoden. Nå har de altså sett en ny generasjon torsk med det samme genetiske merket da 2,4 % av alle torakelarvene fra hele 2011-gytesesongen i Heimarkspollen hadde den sjeldne varianten av den genetiske markøren.

- Dette betyr at avkommet til oppdrettstorsken, som en gang ”rømte” som et befruktet egg gjennom merdveggen, er blitt kjønnsmoden og har gytt med hverandre. Vi har også indikasjoner på at den har gytt med vill torsk, men det trengs flere analyser for å kunne avgjøre dette med sikkerhet, sier van der Meeren.

Larvesampling i Heimarkspollen

Stasjonær og umoden

Det at torsken på denne måten ser ut til å vite hvilken ”gruppe” den tilhører er svært interessant, særlig fordi gytingen foregikk i samme område som villtorsken benytter som gytefelt. En slik gjenkjenning av egen gruppe kan være en aktiv mekanisme som vil kunne opprettholde genetiske forskjeller, i tillegg til mer passive mekanismer som at egg, larver og yngel holdes tilbake i et fjordsystem grunnet spesielle strømforhold. Det viktige spørsmålet er imidlertid om gjenkjennelse av gruppe blant torsk med opphav fra gyting i merd vedvarer over flere generasjoner?

Undersøkelsene har også avdekket at umoden torsk er forholdsvis stasjonær. Opp mot 50% av innfanget torsk med lengde mellom 30 og 60 cm, som fikk et ytre plastmerke etter prøvetaking for den genetiske markøren, ble gjenfanget innen ett år. Dette viser også at lokalt fiske kan ha en betydelig effekt på overlevelse hos stasjonær ungtorsk i mindre fjordsystemer.  

Forskningsprosjektet er omtalt i paperet ”Offspring from farmed cod (Gadus morhua L.) spawning in net pens: documentation of larval survival, recruitment to spawning stock, and successful reproduction.”
Terje van der Meeren presenterte i dag rapporten på årskonferansen til Det internasjonale råd for Havforskning (ICES) som holdes i Bergen.