Hopp til hovedteksten
Illustrasjonsbilde issmelting
Illustrasjonsbilde
Foto: Eirik Grønningssæter (Copyright)
Utskriftsvennlig versjon

Rekordvarmt vann kan bidra til issmeltingen

Under overflaten vest og nord for Svalbard strømmer varmt atlanterhavsvann inn i Polhavet. Dette vannet er blitt en grad varmere de siste 30 årene og kan bidra til å forklare de rekordsmå ismengdene.

Det er den en arktiske atlanterhavsstrømmen som bringer varmt vann inn i Polhavet. Denne strømmen går på mellom 200 og 400 meters dyp. Overflaten er dekket av et kaldt lag med ganske ferskt smeltevann. Under dette laget kommer det altanterhavsvannet som er markert varmere, før temperaturen i det dype Polhavet synker ganske brått ned mot minus en grad.

Overraskende rask smelting

Siden det tidligere har vært mye is nord for Svalbard, har det ikke vært så lett å finne ut hva som skjer med det varme atlanterhavsvannet. Lite is i Polhavet har imidlertid gitt forskerne anledning til å undersøke dette.

Havforskningsinstituttet var i sommer på tokt nord for Svalbard og gjorde nye målinger av havstrømmen. På grunn av svært lite havis kunne man kjøre mange snitt på tvers av strømmen, og dermed få et detaljert bildet på hvordan dette vannet strømmer inn i Polhavet, og hvordan det endrer karakteristikk underveis.

Temperatursammenligning

Temperaturmålingene nedover i dypet viser tydelig hvor det varme atlantiske vannet er. Stiplet linje viser målingene fra 1980, heltrukket linje årets måling.

- Temperaturen på det atlantiske laget på mellom 200 og 400 meters dyp er over tre grader Celsius. Sammenlignet med gamle målinger, viser det seg at temperaturen i dette vannet er omtrent én grad varmere enn i 1980, sier Øystein Skagseth som var på toktleder på forskningsfartøyet ”Helmer Hanssen” i august.

Én grad høres kanskje lite ut, men det representerer store mengder energi.

- Et 200 meter tykt lag med én grad varmere vann har energi til å smelte cirka tre meter is. At dette skal skje er ikke sannsynlig, men det illustrerer at det kan bli store konsekvenser selv om bare en del av denne varmen skulle komme i kontakt med isen, sier forskeren.

Økt omrøring

Det kalde, men ferske(og dermed lette) laget med vann som ligger over det varme, salte (og dermed tyngre) atlanterhavsvannet, fungerer som et ”isoleringslag” for isen. Om det varme atlantiske vannet hadde kommet i direkte kontakt med isen, mener Skagseth det hadde vært enda mindre is i Polhavet.

Minkende ismengder har for en stor del blitt knyttet til transport av varmere luft og at mer varme absorberes fra solen når isdekket blir mindre. Men nå mener forskerne man også må inkludere det varme atlanterhavsvannet som en del av forklaringen.

Vi har planene klare for en fremtidig overvåkning av klima og utviklingen i det marine økosystemet i Polhavet. Vi ser på utviklingen i det området som en stor utfordring, sier forskningsdirektør Harald Loeng.

Tilstanden i Arktis blir også tema på årskonferansen til Det internasjonale råd for havforskning (ICES) som Havforskningsinstitutet er vertskap for neste uke.

Toktkart

Kurskartet viser dekningsområdet til "Helmer Hansen" på toktet i Polhavet i august.   

Kontaktpersoner

Øystein Skagseth
459 73 857
Harald Loeng
970 75 858