Hopp til hovedteksten
Svamp og risengrynkorall på Iverryggen
Svampen Sidenops atlantica og risengrynkorall (Primnoa resedaeformis) på et av korallrevene på Iverryggen.
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Iverryggen – istidsformasjon med korallrev

Toktdagbok: Hvis man drar 65 kilometer rett vestover fra den ytterste spissen av Vikna i Nord-Trøndelag, kommer man til Iverryggen på Haltenbanken. I et ellers temmelig flatt havbunnslandskap rager Iverryggen mer enn 130 meter opp fra havbunnen. På flankene av Iverryggen finner vi mange korallrev, og området er fredet.

Iverryggen er nesten 15 kilometer lang i nord-sør-retning, og omtrent 6 kilometer bred. Mot sørvest stikker det ut en 6 kilometer lang rygg, som er pepret med korallrev. Iverryggen heller bratt mot vest, og slakt mot øst der det ligger en forsenkning i havbunnen som er opptil 350 meter dyp.

Hvordan er så denne ryggen dannet? Er det fjell som stikker opp? Eller har isbreene hatt en finger med i spillet? Det er nok det siste. Iverryggen er et godt eksempel på det som i geologisk ”slang” kalles glasitektonikk. Dette er havbunnsformer som er dannet av isbreer i bevegelse, trolig under siste istid for 20 000 – 30 000 år siden. I perioder med liten bevegelse frøs isbreen fast til havbunnen. Når breen begynte å bevege på seg igjen, hendte det at den dro med seg store flak av havbunnen. Forsenkningen øst for Iverryggen er eksempel på et område hvor isbreene fjernet store flak, og Iverryggen er stedet hvor massene ble dumpet.

Iverryggen likner litt på et fuglehode.

Iverryggen likner litt på et fuglehode. ”Nebbet”, som er pepret med korallrev, strekker seg nesten 6 km sørvestover fra selve Iverryggen. Dette er masser som isbreen har dratt med seg fra hovedryggen.

Foto: MAREANO

Ser vi på et dybdeprofil over ryggen er det tydelig at den er bratt mot vest og slakere mot øst. I forsenkningen øst for Iverryggen er havbunnen uregelmessig, og omtrent 100 meter lavere enn havbunnen vest for ryggen. Sedimentene som tidligere lå her er transportert minst 10 kilometer vestover til Iverryggen.

På toppen av Iverryggen og på ryggene rundt ser vi langstrakte forsenkninger (isfjellpløyemerker), som gjerne kan være 100 meter brede og 5 meter dype – dette er spor  etter isfjell som drev rundt i Norskehavet etter at isen hadde trukket seg tilbake fra kontinentalsokkelen.

Korallrev

Fiskere har kjent til korallrevene på Iverryggen siden bunntråling startet der på slutten av 1990-tallet. I 1999 undersøkte Havforskningsinstituttet havbunnen i fem områder på Iverryggen. Da ble det observert omfattende skade på korallrev i alle områdene. Den tigjengelige informasjonen indikerte at Iverryggen var et område med mange korallrev, og for å stoppe raseringen ble området stengt for bunntråling i 2000. Observasjonene som vi har gjort på dette toktet bekrefter at det er skadde korallrev i området. De fleste revene er relativt små, med begrenset utstrekning av levende korall. Dette gjør at revene hadde vært svært utsatt dersom bunntrålingen ikke hadde stanset.

Uer og koraller

Lusuer blant levende korall på et av de mange korallrevene på Iverryggen.

Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Fakta om koraller

Her kan du finne informasjon om flere av korallene som lever i norske farvann:

Koraller

Bilder

Se flere bilder.

Om MAREANO

Les mer om bunnkartleggingsprogrammet MAREANO.

Kontaktpersoner

Pål Buhl-Mortensen
55 23 85 99
Beate Hoddevik
908 21 630