Hopp til hovedteksten
Tilsatt farge
Litt gulfarge viser hvor godt svampene filtrerer og pumper ut vann.
Foto: Kjartan Mæstad
Utskriftsvennlig versjon

Suger til seg forurensning som en svamp

Litt gulfarge er til god hjelp når Raymond Bannister skal vise hvor mye vann svampen i karet filtrerer og deretter pumper ut.  Nå skal forskeren finne ut hvor mye utslipp fra oljevirksomhet svampene tåler før de slutter å pumpe.

- Opp til 90 prosent av bunnfaunaen kan bestå av svamper. Det kan være fem — seks kilo svamp per kvadratmeter på det meste. Kolrabisvamp (Geodia barretti) kan filtrere 1000 liter vann per kilo hver eneste dag. Det blir store vannvolum over tid, sier Bannister.

Helt enkelt fascinerende

Han har latt seg fascinere av disse enkle skapningene som lever på havbunnen langs hele norskekysten og langt opp i Barentshavet, med kålrabisvampen som en av de viktigste artene.

Svamper er den mest primitive gruppen blant flercellede organismer, og kan gjerne kalles en koloni av celler. Likevel klarer svampcellene å samarbeide såpass at de danner kraftige pumper slik at de kan filtrere vann og skaffe seg næring. For svampene lever av partiklene som de filtrerer ut av vannet. De kan fjerne opp til 95 prosent av bakteriene. Og selv om de er enkle vesener, har også svampene sine preferanser i matveien.

Med og uten

Svampen til høyre utsettes for forurensning og sammenlignes med kontrollsvampen i karet til venstre.

Foto: Kjartan Mæstad

- De kan stenge ute noen partikler og slippe inn andre selv om de foretrukne partiklene er større en de andre, forklarer Bannister.

Uten svampens filtrering, hadde det vært langt flere bakterier i havet. Svampene anses som en viktig del av bunnfaunaen, og de er klassifisert som sårbare organismer, men det er fortsatt mye vi ikke vet om hvilken funksjon de har i økosystemet.

Oljepumper og vannpumper

På Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Austevoll utenfor Bergen er Bannister i full sving med å teste ut hvor mye forurensning fra oljevirksomheten svampene tåler før de slutter å filtrere. I første omgang ser forskerne på virkningen av ”borestøvet” fra selve boringen. Til sammen slippes det årlig ut over 200 000 tonn slike stoffer.

Siden oljeaktørene er på vei nordover, anses kålrabisvampen som en velegnet art å studere når det gjelder konsekvenser av oljevirksomhet.  Tross den store utbredelsen av svamper, er det ingen som har sett på hvilke konsekvenser oljevirksomhet kan ha for dem.

Teamarbeid

Sally Leys (til venstre ) og Katelyn Edge tar opp en svamp etter tilmålt eksponeringstid.

Foto: Kjartan Mæstad

Avansert svampplukking

Mens laboratorieforsøkene pågår for fullt, er forskerne Tina Kutti og Jan Helge Fosså ute med forskningsfartøyet ”Håkon Mosby” og henter svamper – med god hjelp fra mannskapet om bord. De bruker en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) med spesiallaget gripeklo og beholder.

- Vi plukker svamp som står på sedimenter. Da slipper vi å rive opp svampen slik vi må om de står på steinbunn. Det er viktig at svampene hele tiden holdes i vann, så de overføres først til et stort kar på båten før de flyttes til et nytt kar på land, sier Fosså.

Forurensningsforsøk

Innsamlede svamper får stå i fred i noen dager for å kontrollere at de fortsatt filtrerer. Gjør de det, kan de brukes i forsøkene.

Til testing

Raymond Bannister og Katelyn Edge tar prøver av svampene som skal analyseres.

Foto: Kjartan Mæstad

Her utsettes de for forskjellige konsentrasjoner og typer av utslipp fra oljevirksomhet. Avanserte apparater måler pumpevirksomhet og oksygenopptak. Etter tilmålt eksponeringstid tas svampene opp av karene og analyseres. Forskerne ser blant annet etter ulike reaksjoner på forurensning, dette inkluderer alt fra aktivering av stress-gener til celledød – etter at vekt og volum er nøye notert.

I rommet ved siden av skjæres svampen opp i ”kakestykker”. Ofte kan Bannister og Sally Leys, professor og svampekspert fra Canada, se fargeforskjeller innvendig på svampene avhengig av hvilke av de fire ulike forurensingsstoffene de er blitt utsatt for.

Viktig kunnskap

- Det er viktig å finne ut mer om svampene. Ikke bare når det gjelder hvilke roller de har i økosystemet, men også hva som skjer når de blir stresset og ikke lenger utfører disse rollene. Når de blir utsatt for stress, går oksygenopptaket ned, sier Bannister og trekker frem utskrifter som viser oksygenopptak og forurensningsnivå.

Behandles forsiktig

Svampene behandles forsiktig og holdes i vann hele tiden.

Foto: Jan Helge Fosså

Stipendiat Katelyn Edge har tatt turen fra Australia for å arbeide med Bannister og resten av svampteamet på Havforskningsinstituttet. Hun ser nærmere på endringer på cellenivå om en del av sin doktorgrad. Det fireårige prosjektet er finansiert av midler fra Norges forskningsråd, og har gitt et godt grunnlag for å forstå hvordan svamper reagerer på utslipp fra oljevirksomhet. Men det er over 250 svamparter i norske farvann, og det er ikke gitt at alle reagerer likt i slike situasjoner. Forskerne ønsker å utvide studiene og også se på andre arter. Ny søknad om mer penger er sendt for å kunne fortsette arbeidet.

- Det er grunn til å anta at svampområdene spiller en viktig rolle i bunnøkologien. For å forstå dette, er det viktig å gjøre studier i større skala enn laboratorieeksperimenter, sier Bannister som gjerne vil fortsette svampstudiene.

Håkon Mosby

”Håkon Mosby” på svampfangst.

Foto: Jan Helge Fosså

Kontaktpersoner

Raymond Bannister
402 49 851
Tina Kutti
489 42 193
Jan Helge Fosså
924 25 513