Hopp til hovedteksten
skagoysund_011_nett.jpg
HAVGÅENDE: Referanseflåten har ført til til bedre tillit mellom fiskere og forsker, viser forskning ved Norges Fiskerihøgskole. Flåten består av 17 havgående fartøy, som "Skagøysund" fra Tromsø. (Foto:Asbjørn Borge)
Utskriftsvennlig versjon

Bedre tillit mellom fiskere og forskere

Referanseflåten har ført til bedre tillit mellom fiskere og forskere. Det er ett av funnene forsker Maiken Bjørkan ved Norges Fiskerihøgskole i Tromsø har gjort i forbindelse med doktorgraden sin om referanseflåten.

– Både fiskere i referanseflåten og forskere har blitt spurt om både tillit, legitimitet, samarbeid, informasjonsstrømmer og hvordan opplæringa foregår. De aller fleste har ei positiv oppfatning av referanseflåteprogrammet, forteller Bjørkan.

De som har svart gir gode karakterer for både kvalitet og effektivitet, og de mener referanseflåten har hatt en positiv effekt på tillitsforholdet mellom fiskere, forskere og forvaltere.

Innsats trengs

Noen av de spurte mener også at referanseflåten har hatt ei positiv innvirkning på forholdet mellom forskerne og hele den norske fiskeflåten, men at det trengs innsats for å utvikle det enda mer.

– Det kan for eksempel gjøres via regelmessige oppdateringer i fiskeripressa, blant annet ved å forklare referanseflåtens rolle i et dagligdags språk, sier hun.
Avhandlingen viser også at det er mulig å inkludere fiskerne i kunnskapsproduksjon i forbindelse med rådgivning.

vagoybuen_051_nett.jpg

KYSTFARTØY: "Vågøybuen" fra Rørvik er ett av de 21 kystfartøyene som er med i referanseflåten. (Foto: Asbjørn Borge)

– Slik kan prosessen gjøres mer demokratisk, men det avhenger av deltagelse i de rette leddene i prosessen.
Bjørkan understreker at hun ikke argumenterer for at alle interessentene skal inkluderes i rådgivningsprosessen, men i avhandlinga drøfter hun hvordan dette kan gjøres.

36 fartøy

Referanseflåten består av fiskerfartøy som skal gi inngående informasjon om enkeltfangstene sine og den generelle fiskeriaktiviteten den utfører. I 2011 besto den av 16 havfiskefartøy og 20 kystfiskebåter. Prøvetakinga om bord på båtene i referanseflåten skjer på samme måte som i Havforskningas egne fartøy. Fiskerne i referanseflåten gjennomgår opplæring leda av havforskere, og Havforskninga stiller prøvetakingsutstyr til disposisjon for de ulike fartøyene.

Fakta om Referanseflåten 2015

• 15 havgående fartøy: 9 fartøy med konvensjonelle redskap, 4 torsketrålere og 2 industritrålere

• 19 mindre kystfartøy (9–15 m), hovedsakelig garnfartøy

• Fartøyene velges på bakgrunn av redskap, fiskeaktivitet og geografi

• Målet er å ha en flåte som er representativ for hele fiskeflåten

• Referanseflåten gir mer detaljert informasjon om artssammensetning i kommersielle fangster enn noe tidligere datasett

• Referanseflåten er, sammen med våre egne fartøy og andre prøvetakere, hovedkilden til alders- og lengdedata for bestandsberegning av de viktigste kommersielle artene

• Referanseflåten er en viktig kilde til informasjon om fordeling mellom kysttorsk og nordøstarktisk torsk

• CPUE-data (fangst per enhet innsats) er blitt brukt som støtte i fiskeriforvaltningen
 

Referanseflåten