Hopp til hovedteksten
snart_klekking_12_5x.jpg
Torskeegg som snart klekkes.
Foto: Anders Thorsen
Utskriftsvennlig versjon

Vannkraftverk skyller torskeegg ut av fjorden

I den første perioden etter at kysttorsken har gytt, driver eggene rundt med strømmen. Nå viser nye resultater at dersom eggene blir gytt i en fjord som får tilført ferskvann fra regulerte elver, kan opp til 20 % flere torskeegg bli ført ut av fjorden enn det som skjer med naturlig vannføring. Likevel blir mesteparten av eggene (~60%) værende inne i fjorden.

Kysttorsk gyter både langs kysten og inne i fjordene, og det er gyting inne i fjordene som fører til at de lokale bestandene opprettholdes.

- Eggene som blir gytt på kysten sprer seg over et større område enn de som blir gytt i fjordene. Samtidig blir ”kyst-eggene” holdt langs land på grunn av strømvirvler og uregelmessig kystlinje, forteller Mari Myksvoll. Hun har studert hvordan strømmen i fjordene påvirker det som skjer med torskeegg og -larver som en del av doktorgraden sin.

Færre kysttorsk

- Bestanden av kysttorsk i Norge har blitt betraktelig redusert de siste årene. Det finnes mange mulige årsaker til dette, blant annet overfiske, økt predasjon og miljøforandringer, derfor trenger vi mer kunnskap om de første leveårene til torsken, forteller Myksvoll.

Årsaken til at vann fra regulerte elver påvirker torskeeggene er at disse elvene har større vannføring sent på vinteren og om våren enn det uregulerte elver har. Dette medfører at det er mer ferskvann i fjordene på denne årstiden enn det som er naturlig, noe som igjen har påvirkning på strømforholdene.

Folda i Nordland

Folda i Nordland

Foto: Mari Skuggedal Myksvoll

Bruker modeller

For at en fjord skal holde på sin egen lokale kysttorsk er det viktig at egg og larver blir værende inne i fjorden. For å finne ut av hvor torskeeggene driver etter gyting, har forskerne tatt utgangspunkt i kunnskap om hvor det er gyteplasser og hvordan eggene driver i vannmassene. Ved hjelp av en matematisk modell har de beregnet temperatur, saltholdighet og strøm i Folda (Nordland) og Porsangerfjorden, og ved å sette sammen tilgjengelige data har forskerne beregnet hvordan torskeeggene blir spredd.

Modell

Øyeblikksbilde fra modellen som brukes til å studere hvordan torskeeggene driver (røde linjer). Eksempelet er hentet fra Folda i Nordland.


 

Fakta om kysttorsk nord for 62°N

Latinsk navn: Gadus morhua
Gyte-, oppvekst- og beiteområde: Fjorder og kystnære områder
Størrelse:
1,3 m og 40 kg
Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år. Kan bli 20 år, men sjelden over 15 år
Antall egg: Førstegangsgytere kan gi 400 000 egg, de eldste 15 millioner egg
Føde: Alt fra plankton til fisk
 

Kysttorsk nord for 62ºN

Les mer

Mari Skuggedal Myksvoll disputerte 19. april 2012 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Connectivity among subpopulations of Norwegian Coastal cod – Impacts of physical-biological factors during egg stages”. Les mer om avhandlingen.

Se animasjon:

Animasjonen viser hvor eggene til kysttorsken driver på to ulike gyteplasser i Porsangerfjorden.
 Animasjonen er laget av Mari Myksvoll, Havforskningsinstituttet. 

 

Kontaktpersoner

Beate Hoddevik
908 21 630