Hopp til hovedteksten
Merking av laks
Ole Fredrik Skulstad og Grethe Thorsheim merker laks på sjøanlegget i Matre.
Utskriftsvennlig versjon

Rømmingsforsøk med laks

I disse dager slippes 4300 laksesmolt fra Matre Forskningsstasjon. Smolten skal lære oss mer om overlevelsen og spredning av rømt laks.

Flesteparten (4000) er smolt som inngår i en tidsserie med årlige smoltslipp fra Matre. Tidsserien startet i 2005. Hensikten er å få mer kunnskap om overlevelsen i havet til oppdrettslaks som rømmer som smolt, hvor langt unna slippstedet de vandrer opp i elv når de kommer tilbake fra havet som voksne og om mønsteret endrer seg fra år til år.

Genetisk "farligere" smoltrømming

Fisken er merket med et merke (T-bar anchor tag) ved ryggfinnen. Overlevelsen til smolten som har blitt sluppet tidligere har vært ganske lav over en årrekke (godt under 1 prosent), men i fjor var det tegn til et lite oppsving da smålaksen fra slippene i 2010 kom tilbake. Fordi mange først kommer tilbake som mellom- eller storlaks etter flere år i havet, så vil nok gjenfangstene øke i år. Det antas at smoltrømming er genetisk ”farligere” for villaksen enn om større laks rømmer. Smolten som rømmer følger den naturlige vandringssyklusen til villaksen i  havet og oppfører seg mer likt den når de kommer tilbake fra havet og går opp i elvene for å gyte.

Lenger i kar – mindre rømming?

Vi skal også gjøre adferdsstudier med liten laks i Masfjorden i sommer. Det foreligger planer i oppdrettsnæringen om å holde smolten lenger i kar på land og først sette den i sjøen når den er kommet opp i 0,5–1,0 kg.  Dette produksjonsregimet kan redusere muligheten for smoltrømming og forbedre kontrollen med lakselus. Vi vet imidlertid ikke noe om adferden til fisk som kommer fra kar innendørs dersom fisken rømmer kort tid etter at den er kommet ut i merder i sjøen om våren. Vil den ha den samme vandringstrangen mot åpent hav som laksesmolten har på denne årstiden eller har det betydning at den har gått på kontinuerlig lys hele vinteren?

Studerer atferden

Hvis fisken i større grad blir gående i nærområdet etter rømming og ikke vandrer ut i åpent hav, vil den for eksempel bli mer fangbar. Adferden vil ha betydning for vurdering av risiko for påvirkning på ville bestander. To grupper med 150 laks på 0,5 – 0,8 kg har blitt merket. Den ene gruppen har gått i sjøanlegget under naturlige lysforhold siden i fjor høst, mens den andre har vært innendørs med kontinuerlig belysning i karene. I tillegg har flere fått operert inn en liten akustisk sender i bukhulen. Senderen gir fra seg en individkode og fiskens svømmedyp til lyttebøyer som er blitt plassert i sentrale posisjoner utover i fjorden.

Fakta om oppdrett

Havforskningsinstituttet gir forvaltningsstøtte og kunnskapsbaserte råd til statsforvaltningen, i første rekke Nærings- og fiskeridepartementet og underliggende etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Bak rådene ligger et omfattende arbeid med forskning og overvåking innen ulike
områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd.

Oppdrett