Hopp til hovedteksten
laks i oppdrett
Utskriftsvennlig versjon

Foreslår indikatorer og grenseverdier for lus og rømt fisk

Lakselus og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettsfisk er regnet som de alvorligste miljøpåvirkninger fra norsk oppdrettsnæring. Nå har forskere samlet kunnskap om disse temaene i en rapport som inneholder forslag til førstegenerasjons målemetoder, grenseverdier og overvåkingsprogram for nettopp disse miljøeffektene.

Rapporten foreslår to ulike sett med indikatorer for både lus og genetisk påvirkning, og tilhørende grenseverdier sett i forhold til miljømessig bærekraft ut fra dagens kunnskapsstatus. Det ene settet kalles varslingsindikatorer og skal fange opp risiko for uheldig miljøpåvirkning på et tidlig stadium, mens verifiseringsindikatorer kan brukes til å fastslå om miljøtilstanden er innenfor politisk bestemte rammer for akseptabel påvirkning.

Det er også foreslått oppgraderte overvåkningsprogram for både lus og genetisk påvirkning. For lus har en også utviklet to smittespredningsmodeller som begge kan være viktige hjelpemidler for å vurdere smittepresset mot vill laksefisk i ulike områder, og for å styre tiltak for å holde lusesmitte under akseptabelt nivå.

Rapporten er utarbeidet av Havforskningsinstituttet sammen med Veterinærinstituttet. Arbeidet baserer seg på gjennomgang av tilgjengelige data fra pågående forskningsprosjekt ved Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet, samt tidligere rapporter fra Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Fiskeridirektoratet og Mattilsynet har gitt innspill og råd om forvaltningmessige behov, og NINA har gitt faglige innspill på deler av arbeidet.

I arbeidet med rapporten har forskerne tatt utgangspunkt i overordnede mål i regjeringens ”Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring” knyttet til genetisk påvirkning og smittespredning mot villfisk som beskrevet i ”Risikovurdering - miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett” utgitt av Havforskningsinstituttet i 2011.

Fakta om oppdrett

Havforskningsinstituttet gir forvaltningsstøtte og kunnskapsbaserte råd til statsforvaltningen, i første rekke Nærings- og fiskeridepartementet og underliggende etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Bak rådene ligger et omfattende arbeid med forskning og overvåking innen ulike
områder som miljøeffekter, smittespredning og dyrevelferd.

Oppdrett

Fakta om rømt fisk og genetisk påvirkning

Reproduktiv isolering av oppdrettsfisk er en samlebetegnelse for alle tiltak som kan settes inn for å hindre at oppdrettsfisk sprer genene sine i naturen og har negativ effekt på ville bestander. Hvilke tiltak som er mulig å sette inn, varierer fra art til art. Vi arbeider med steril fisk, populasjoner med kun ett kjønn samt lysstyring med fokus på om vi kan finne metoder som er akseptable ut fra fiskevelferd.

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Fakta om lakselus

Latinsk namn: Lepeophtheirus salmonis
Utbreiing: Finst naturleg i norske farvatn. Omfanget har auka monaleg i takt med veksten i oppdrettsnæringa.
Biologi: Lakselusa er ein parasitt med ti livsstadium fordelt på tre frittlevande, fire fastsitjande og tre mobile stadium. Slår seg ned på laksen i det tredje.
Storleik: Vaksen ho: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), vaksen hann: 6 mm.
Føde: Skinn og blod frå laksefisk. Lusene et først når dei sit på ein vertsfisk (fastsitjande og mobile stadium).
Formeiring: Heile året, men formeirar seg hurtigare når temperaturen aukar utover våren.
Spreiing: Frittlevande stadium spreier seg via fjord- og kyststraumar.
Bekjemping: Biologiske middel (leppefisk) eller kjemikaliar (legemiddel).

Lakselus

Kontaktpersoner

Geir Lasse Taranger
901 11 596
Pål Arne Bjørn
976 17 140