Hopp til hovedteksten
Austevoll_oppsett_2.jpg
Silda ble holdt i en dyp merd hvor adferden ble overvåket av et vertikalseende ekkolodd montert på bunnen av merden, og et videokamera. Lydnivået inne i merden ble målt av en hydrofon som hang midt i merden på 5 m dyp.
Utskriftsvennlig versjon

Sild skremmes ikke av fregattenes sonarer

Den store bestanden av norsk vårgytende sild metter ikke bare millioner av mennesker, men er også mat for torsk, sel, spekkhogger og sjøfugl. Forsvarets nye fregatter er utstyrt med kraftige sonarer som potensielt kunne forstyrret silda. Men det viser seg at silda bryr seg lite om slikt.
 

De karakteristiske pingene fra militære sonarer er velkjent for alle dem som har sett en ubåtfilm på kino. Ved å sende lydpulser ned i havet og lytte på ekkoet, kan Forsvaret gjenkjenne ubåter. Samme grunnteknologien brukes i forskningsøyemed til å finne og gjenkjenne fisk.

- Da Forsvaret i 2005 tok i bruk de nye fregattene i Nansenklassen, ble de utstyrt med militære sonarer som er både kraftigere og opererer i et lavere frekvensområde enn de gamle fregattene. De nye sonarene er hørbare for en del fisk som sild og brisling, sier forsker Lise Doksæter Sivle ved Havforskningsinstituttet.

Merdslep.jpg

Merden med sild ble slept ut fra anlegget til midt i Bjørnefjorden av en fiskebåt. Slepingen foregikk svært sakte (~0,5-1 knop) under nøye overvåking for å ikke stresse silda.

Foto: Lise Doksæter Sivle

Lettskremt sild

- Sild har i tidligere studier vist seg å reagere ganske kraftig på andre typer av menneskeskapt lyd som skipsstøy og seismikk. Om og hvor sterkt silda reagerer på slike stimuli varierer med årstider og sildas vandring, sier Doksæter Sivle.

For å teste om og eventuelt hvordan silda reagerer på lyd fra de nye militære sonarene, samt variasjoner med årstidene, ble sild holdt i merder på Havforskningsinstituttets anlegg på Austevoll i halvannet år. Prosjektet er utført i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt.

Nansenfregatt.jpg

KNM ”Fritjof Nansen”, fregatten som ble brukt i forsøkene. Foto: FFI

Fregatt passerer

Ved tre anledninger ble silda utsatt for lyd fra militære sonarer ved at en fregatt passerte merden på kloss hold med sonaren slått på. De tre forsøkene ble gjennomført på tre ulike årstider og representerte hver av de tre årlige fasene hos sild; beiting, overvintring og gyting. Merden var utstyrt med et bunnmontert ekkolodd som overvåket sildas vertikale bevegelser, videokamera for å studere mer detaljerte adferdsmønstre og en hydrofon som målte lydnivået fra sonaren i merden. Fregatten passerte så merden i flere ganger både med og uten sonar, for å skille eventuelle reaksjoner til fartøyet fra reaksjoner til sonaren.

I tillegg til lyd fra sonar, ble lyden fra en alminnelig motorbåt brukt som positiv kontroll. Dette er en lyd silda er kjent for å reagere sterkt på.



Både før og under eksponering med sonar svømmer silda rolig rundt. Når en påhengsmotor startes, svømmer all silda raskt og synkront nedover, noe som er en typisk fluktreaksjon for sild.

Ingen reaksjon

- Resultatene fra forsøkene var ganske overraskende; silda viste ingen form for reaksjon på sonaren, den fortsatte å stime og beite som den hadde gjort. Dette gjaldt alle årstidene. På forsøket med motorbåt reagerte silda derimot med en hurtig vertikal fluktrespons, til tross for at lydnivået av denne var langt lavere enn for sonaren, sier Lise.

Dette viser at høye lydnivåer alene ikke er avgjørende for å sette i gang en fluktreaksjon, og at frekvensinnholdet sannsynligvis er en viktig faktor, da motorbåtstøyen har komponenter av mye lavere frekvens enn sonaren. En fluktrespons er krevende både i form av energibruk og tapt tid til aktiviteter som beiting og gyting, og bør dermed begrenses til tilfeller forbundet med reell fare. Å kunne skille lydkomponenter forbundet med reell fare, for eksempel lyden av en predator, vil dermed gi en stor fordel. Muligens er det derfor silda reagerer på noen lyder, men ikke på alle. De lave frekvensene i motorbåtstøyen forbindes muligens med lyden av en predator, mens sonaren ikke gir slike assosiasjoner.

Forsøkene ble gjort med de virkelige sonarene og fartøyene som brukes av Forsvaret, med et lydnivå tett opptil det operasjonelle, og viser at slike operasjoner ikke vil medføre noen stor risiko for negative effekter på bestand, fordeling eller fiskeri av norsk vårgytende sild. Resultatene vil bli brukt i utforming av retningslinjer for bruk av sonarer på de nye fregattene under øving i norske farvann som kan minimalisere negativ påvirkning på marint liv.


 

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Kontaktpersoner