Hopp til hovedteksten
Internasjonalt makrelltokt
Toktmøte: Fra høyre: "G.O. Sars", "Brennholm", "Christian í Grótinum" og "Arni Fridriksson".
Foto: Leif Nøttestad
Utskriftsvennlig versjon

Kampen om matfatet i Norskehavet

”Nå ser det ut som silda gradvis taper konkurransen om føde til makrellen, som både er større, raskere, mer utholdende og har bedre muligheter til å filtrere og utnytte mindre planktonorganismer enn silda”, skriver Leif Nøttestad. Han er toktleder på ”G.O. Sars” på det internasjonale makrelltoktet som skal kartlegge utbredelsen i Norskehavet.

Det begynner å nærme seg slutten på innsatsen for det norske forskningsfartøyet. Det samme gjelder den færøyske båten ”Christian í Grótinum”. Den innleide fiskebåten ”Brennholm” har en drøy uke igjen, mens islendingene, som startet seint, vil holde på til uti august med forskningsfartøyet ”Arni Fridriksson”.

Nøttestad har satt seg ned og samlet en del av trådene i alle de dataobservasjonene som er gjort og blinker ut konkurranseforholdet mellom makrell og sild som en viktig utfordring. Her kommer hans rapport:

Sild mot makrell

Den nordøstatlantiske makrellbestanden har utvidet sitt beiteområde kraftig i Norskehavet og tilstøtende havområder om somrene de siste 5-10 årene. Utvidelsen de siste årene utgjør anslagsvis en million kvadratkilometer, tilsvarende tre ganger Norges flateareal.

Vi registrerer at makrellen ankommer Norskehavet tidligere og med større tyngde sammenlignet med for få år siden. På toppen av dette kommer ung umoden makrell inn i Norskehavet i løpet av våren og sommeren med en helt annen tyngde og utbredelse enn tidligere. Før kom makrellen streifende nordover i juni-juli måned etter gyteperioden. Nå viser den seg allerede i april.

Pir trenger plass

Bakgrunnen for store mengder ungfisk i Norskehavet, er at makrellen viser rekordstor rekruttering av nye sterke årsklasser, og andelen 1- og 2-år gamle rekrutter (pir) langs kysten og i Norskehavet indikerer å ha økt kraftig de siste 10 årene. En stor fiskebestand trenger stor plass, og det er vi vitne til i Norskehavet nå. Fellesnevneren for alle disse makrellene, være seg liten som stor, er at de trenger mye mat for overlevelse, vekst og oppfeiting til å kunne vandre og produsere gyteprodukter til neste gytesesong. Makrellen oppholder seg også lengre perioder i Norskehavet enn tidligere år på leiting etter mat.

Kurskart

Kurskart for det internasjonale makrelltoktet.

Foto: Øyvind Tangen

Taper konkurransen?

Hva skjer nå med norsk vårgytende sild (nvg-sild) når den nordøstatlantiske makrellen nærmest kommer styrtende inn i matsalen til nvg-silda uten å være bedt på middag? Tidligere hadde trolig silda mye av Norskehavet i større grad for seg selv og opplevde mer begrenset konkurranse med andre planktonspisere. Nå ser det ut som silda gradvis taper konkurransen om føde til makrellen, som både er større, raskere, mer utholdende og har bedre muligheter til å filtrere og utnytte mindre planktonorganismer enn silda.

Stikkprøver av makrell fanget i nordlige og nordvestlige områder av Norskehavet viste fulle mager dominert av raudåte. På nøyaktig samme stasjonene fant vi at silda kun hadde halvfulle mager. Teorien er at makrellen konkurrerer bedre enn silda om tilgjengelig føde når de overlapper med hverandre i de samme områdene samtidig. Når det nå under sommertoktet blir målt mye mindre dyreplankton i Norskehavet, inkludert raudåte, sammenlignet med konsentrasjonene de siste 10-15 årene er det nærliggende å spørre seg om silda blir skjøvet langt ut i yttergrensene av Norskehavet, når makrellen invaderer større og større områder som silda tidligere vandret i og beitet.

Våre data så langt tyder i hvert fall på at silda hovedsakelig befinner seg langt vest og nord nå om sommeren, og er nærmest fraværende i østlige og sentrale deler av Norskehavet, hvor makrellen har blitt helt overlegen i mengde i de øvre og mest produktive vannmassene (0-50 m dyp).

Oppsiktsvekkende

Konkurranseforholdet mellom sild og makrell er og blir et sentralt spørsmål å finne svar på framover ved Havforskningsinstituttet, for å bedre forstå det stadig skiftende økosystemet i Norskehavet, og dermed bidra til en bedre forvaltning og langsiktig ressursutnyttelse av et havområde som har opplevd store omveltninger de siste årene. I årets makrelltokt ble det funnet gytende makrell i Jan Mayen sonen, noe som er oppsiktsvekkende så langt nord og vest. Kun fremtiden vil vise oss med sikkerhet hva som venter av nye overraskelser rundt neste sving. I mellomtiden får vi prøve å forstå dette fascinerende økosystemet i Norskehavet så godt vi kan med systematisk og målrettet forskningsinnsats.

Fakta om makrell

Latinsk navn: Scomber scombrus
Gyteområde: Sentralt i Nordsjøen og Skagerrak (mai–juli),
vest av Irland og De britiske øyer (mars–juli) og i spanske og
portugisiske farvann (februar–mai)
Oppvekstområde: Sørlige Nordsjøen, vest av De britiske
øyer og vest av Portugal
Maks størrelse: 65 cm og 3,5 kg
Levetid: Sjelden over 25 år
Føde: Plankton, fiskelarver og småfisk

Makrell

Fakta om NVG-sild

Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

Norsk vårgytende sild

Fakta fang-og-slepp

• Skjer først og fremst fordi fisken er for liten og/eller under minstemål

• Ein annan grunn kan vera at fisketuristane har fiska opp kvota på 15 kilo

• Vert av mange fisketuristar reknar som dyrevenleg og bra for miljøet

• Fisken kan få skade frå fiskekroken og opphaldet på land og døy direkte av skadane

• Fisken kan også døy etter ei stund av di den får vanskar med å ta til seg mat og vert eit lett bytte for andre rovdyr

• Studiar i andre land viser at overlevelsen aukar betydelig ved riktig behandling av fisken og bruk av spesielt utstyr

Kontaktpersoner

Leif Nøttestad
992 27 025